Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 17

"Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i Ein Gedis vingårder." (Høysangen 1,14)

Brudgommen setter for andre gang ord på sine sterke følelser for Bruden med å kalle henne "min elskede". 

Det hebraiske ordet for 'henna' er 'kopher' som også kan oversettes 'soning'. Jødiske lærde fra gammel tid mente at 'en blomsterklase av hennabusken' var et symbol på Messias. De oversatte dette med: 'en mann som soner for alt'. Hennabusken er en eviggrønn plant.

Men det er mer! En-Gedi er navnet på et sted i Israel, og navnet betyr: 'lammenes kilde'. Det er det stedet David i sin tid flyktet til, jfr Jos 15,61-62.

I En-Gedi var det vingårder. Disse lå i et ørkenlandskap, så hvis en blomst viste seg, var de t noe helt spesielt. Her tales det altså om 'en blomsterklase i vingårdene i ørkenen ved et kildevell'. Dette er et bilde på Messias. 

Brudgommen er Brudens pryd, som en blomsterklaase. Det vil si at Bruden har ikledd seg Kristus. Når vi dufter Kristus, som lidelsessamfunnet med Kristus innebærer, blir Bruden en blomsterklase som dufter. Da viser hun Åndens frukt. Fra foregående vers fikk vi med oss at "myrraposen hviler mellom brystene" (Høy 1,13). Det vil si at den er skjult for andres øyne. Lidelsessamfunnet med Kristus er høyst personlig. Det er ikke noe man utbasunerer, men det leves ut i stillheten, og det er fra dette indre, levde liv, at velduften fra myrraen strømmer.

Kristus er for oss ikke bare en blomst i ødemarken. Han er for oss en duftende blomsterklase. 

Blomster fra hennabusken brukes også til orientens malte symboler i skjønnhetspleie.

Billedtekst: Hennabusken. (Wikipedia)

fortsettes