Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 26

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." (Høy 2,14)

Uansett hvor vi enn snur og vender bladene i Skriften finner vi Kristus og korset! Det er beskrevet med mange ulike bilder og symboler. Som for eksempel 'klippen': "Se, jeg vil atå der foran deg på klippen, og det skal flyte vann av den, så folket får drikke." (2.Mos 17,6) Apostelen Paulus omtaler denne hendelsen slik i 1.Kor 10,4: "... og de drakk alle av den samme åndelig drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte  dem, og klippen var Kristus."

Et annet eksempel på dette er Moses og hans personlige møte med Gud: "Deretter sa Herren: Se, her tett ved siden av meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi." (2.Mos 33,21-22)

Det er lett å gjenkjenne den samme underliggende referansen til Kristus og til korset i utrykket: "klippens kløfter" og "i fjelltindens ly", i det vi lytter til stemmen til Den oppstandne som taler til de som er forløst. Han vil vende Brudens øyne mot Golgata, og fortelle Henne at Hun er "skjult med Kristus i Gud", (Kol 3,3), akkurat som Bruden har funnet ly i fjelltindene.  I Rom 6,4 leser vi disse befriende ordene: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Når jeg leser disse ordene minnes jeg hymnen Augustus Montague Toplady skrev i 1763: "Klippe du som brast for meg. Det første verset lyder slik: 

1. Klippe du som brast for meg,
   la meg skjule meg i deg,
   la det vann og blod som går,
   fra din sides åpne sår,
   rense meg i nådens pakt,
   fra alle syndens skyld og makt.

Skikkelsen er hva en ser, røsten er hva en hører. 

I det første avsnittet av Salomos Høysang så er det mest Bruden som er tilbøyelig til å søke Kongen. Der er det også hun som lovpriser Han, og det legges i hovedsak vekt på, hva Han betydde for henne. Slik ble hun midtpunktet. Her, i det andre avsnittet, ser vi hvordan, bildet snus, og Kongen er blitt midtpunktet. Han er hennes ett og alt, og når Kongen bliir midtpunktet, tilfredstilles Brudens hjerte.

fortsettes