Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 28

"Min elskede er min, og jeg er hans, han vokter sin hjord blant liljene. Innen dagen er blitt sval og skyggene flyr - vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forrevne fjellene." (Høy 2,16-17)

Å, som hun lengter etter Ham! "Min elskede er min, og jeg er hans..." Mens dagen heller og er blitt sval, kretser alle hennes tanker rundt Brudgommen! Det er noe som tilfredsstiller Brudens hjerte fremfor noe annet, og det er at Brudgommen er hennes. Han tilhører henne, og hun Ham. Forholdet er gjensidig. Det er foreningen, denne enheten, Jesus omtaler i det som er blitt kalt hans yppersteprestelige bønn i Joh 17,21: "at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss..." Apostelen taler om et mysterium, forholdet mellom mann og kone, som et symbol på menigheten: "Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." (Ef 5,31-32)

Som vi snart vil se når vi begynner på kapittel tre blir Brudgommen borte for Bruden. Han gjemmer seg for henne. Vi får en viss antydning om dette i vers 17: "... vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forevne fjellene." Dette verset oversettes slik til engelsk: "upon the mountains of separation" - adskillelsens fjell. 

Bruden har nemlig misforstått Brudgommens kall til å stå opp og følge Ham: "Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut!" (Høy 2,10) Derfor er Han ikke der hun befinner seg. Han skjuler seg. Dette er en erfaring vi gjør oss mer enn en gang i livet. Det finnes et adskillelsens fjell, et forevent og knudrete fjell, for oss alle. 

Men der lover Han oss et skjulested: "i klippens kløfter, i fjelltidens ly..." (Høy 2,14)

Nå lokker Brudgommen henne ut av hennes skjulested. Det er en ny årstid, en ny sesong i Brudens liv. Nå er sangens tid inne, fikentreet rødmer, vintreets blomster dufter - vinteren er omme.

Alt har sin tid. Også for Bruden.

Brudgommen skjuler seg for å se hva stillheten gjør med henne! Stillheten fordjuper hennes åndelige tørst, og hun begynner å lete etter Ham: "Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

fortsettes