Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 2

To byer vil dominere verdenspolitikken i endens tid. På den ene siden dekadensens, korrupsjonens og lovløshetens Babylon, som hos seeren og apostelen Johannes går under navnet 'Den store horen' - og på den andre siden Jerusalem, som har tilnavnet 'Den store kongens by'. En dag skal 'Den store horen' få sin dom og alle de som drev hor med henne få sin dom: "Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for  hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. For av hennes horelivs vredesvin har alle folkene drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet." (Åp 18,2-3)                        

Den andre byen, Jerusalem, vil Gud gjøre til en "lovsang på jorden" (Jes 62.7) Fra den dagen vil Herren Jesus, Davids rotskudd, regjere  som konge over hele jorden og alle verdens folkeslag vil komme til Jerusalem for å feire Herrens høytider. Men før det skjer, skal jordens konger samle en flernasjonal hær som skal gå til angrep på Jerusalem: "Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep J Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten." (Sak 14,16) Dette flernasjonale angrepet på Jerusalem kommer jeg tilbake til senere i denne artikkelserien.

Babylon var en gang i historien verdens største by. Historikere og arkeologer kan fortelle at Babylon var den første byen til å ha en befolkning som ovversteg 200.000. 

Det babylonske systemet har sitt utgangspunkt i byen Babel, som blant annet karakteriseres av dette: "Hele jorden hadde ett språk og samme ord." (1.Mos 11,1) Går vi til Åpenbaringen og til historien om Dyret (Antikrist) som skal lede et ti-statsforbund i babylonsk ånd finner vi det samme: "Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,13)

En av byen Babylons herskere var kong Nebukadnesar. Han var en stolt mann som skrøt av sine bedrifter. Profeten Daniel, som sammen med en stor menge jøder var ført i fangenskap til Babylon, hadde advart kongen og bedt ham om å ydmyke seg: "Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg i min veldige makt har bygd til kongsete, til ære for min herlighet!" (Dan 4,29-30)

Gud straffet Nebukadnesar, som han en dag vil straffe 'Den store horen' - Johannes hørte ropet: "Falt, falt er Babylon..." Kong Nebukadnesar lærte virkelig en lekse: "Jeg, Nebukadnasar, priser og opphøyer og ære nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmott, makter han å ydmyke." (Dan 4,37)

Nebukadnesars mektige imperium falt og med det den store byen Babylon.

fortsettes