Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 39

 "Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon! Se ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon (bildet), fra løvenes bosteder, fra panternes fjell!" (Høy 4,8)

Det er tid for en ny fase av brudens reise. Kallet til å stige opp har grepet henne. Det er tid for å klatre høyere, langt over begrensningene og frykten som hindrer oss når vi befinner oss på et lavere nivå. 

Libanons fjell kan symbolisere flere ting. Åndelig krigføring er en av dem, men Libanons fjell er også kjent for deres ubeskrivelige skjønnhet. Libanons herlighet er beskrevet i Jes 35,2: "Den (ødemarken) skal blomstre og juble, ja, juble og synge med fryd. Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt." Brudgommen beskrives på denne måten i Høysangen 5,15: "Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull. Hans skikkelse er som Libanon, utsøkt som sedrene." I Hosea 14,6 beskrives blomsterprakten med eksempel fra Libanon: "Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon." 

Moses lengtet etter å se Libanon: "La meg nå få dra over å se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellandet og Libanon!" (5.Mos 3,25) Vi vet også at Salomo bygget sommerhuset sitt i Libanon på grunn av Libanons skoger.

Utsikten fra disse høye stedene symboliserer at vi allerede har tatt sete i himmelen med Kristus: "Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus." (Ef 2,6) 

Amanas topp, toppen av Senir og toppen av Hermon, beskriver høye steder, majestetiske steder. Dette er de høyeste stedene som gir utsikt til løfteslandet. Mange Guds menn og kvinner har stått på slike høye steder og skuet innover løfteslandet, inn i åndelige realiteter, vi ikke kan se når vi ser dem fra bakkenivå. Herren kaller sin brud i denne tid til å stige opp. Dette er symptomatisk for endens tid: "Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette." (Åp 4,1)

Løvenes bosteder og panternes fjell symboliserer onde krefter som befinner seg på høye steder: "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) 

fortsettes