Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 52

"Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen meed deg? Min elskede er gått ned til sin hage, til de duftende blomsterengene, for å vokte sin hjord i hagene og for å saanke liljer. Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene." (Høy 6,1-3)

Brudens personlige vitnesbyrd gjør inntrykk på Jerusalems døtre. I all sin skrøpelighet og ytterste svakhet setter Bruden spor etter seg. Hun dufter Kristus. Apostelen Paulus avlegger følgende sterke vitnesbyrd til menighetene i Galatia-området: "Men han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet..." (Gal 1,15-16a) Jeg merker meg ordene: "ÅPENBARE SIN SØNN I MEG" - det er et verk av Den Hellige Ånd alene. Det er bare Ånden som gjennom en modningsprosess som kan gjøre at andre ser Jesus i oss. Alternativ oversettelse til "for at jeg skulle forkynne evangeliet" er: "forkynne Kristus".  Å forkynne HAM er noe ganske annet enn å forkynne om Ham! Noe ganske annet. 

Vitnesbyrdet til Bruden førte til at det skaptes en lengsel hos Jerusalems døtre etter å finne Brudgommen! Slikt skjer med personlige vitnesbyrd når de er ekte. Peter og Johannes ble gjenkjent på grunn av en ting: "Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apg 4,13)

Nå begynner det å gå opp for Bruden hvor Brudgommen kan være: i hagen, blant duftende blomsterenger, for å sanke liljer og vokte sin hjord!

Jeg merker meg Brudens ord: "Min elskede har gått NED ..." Dette lille ordet uttrykker så mye! Kristus er den som steg ned: "Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned..." (Ef 4,8-9)

Den høyt ærede rabbineren Rabbi ben Ezra har uttrykt dette om dette verset fra Høysangen, her i min oversettelse: "Dette skrives om Ham som steg høyt opp. Det sies at han samler liljene, fordi Han bor blant englene som er de rettferdige." Jesus forlo sin høye stilling i det himmelske, og steg ned til jordens laveste punkt. Han kledde av seg guddomsprakten og ble menneske. 

Å sanke liljer tror jeg symboliserer at Han sanker inn de som har gitt seg helt til Ham, til renhet, uskyld, til 'den første kjærligheten' til Brudgommen.

"Jjeg tilhører min elskede, og min elskede er min..." uttrykker den fullstendige hengivenheten, tilørigheten til Brudgommen.

fortsettes