Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 56

"Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner." (Høysangen 6,10)

Ser du henne - Kristi brud? Får du et glimt av henne, vil dine sorger og din engstelse for fremtiden blekne. Hvilken enorm trøst som finnes i dette bildet! 

"Brudgommen ser henne stige frem fra det omgivende Intet som omgir henne, som en morgenrøde, for i sitt indre intet stige høyere og høyere til den fulle middagshøyden," skriver Kristusmystikeren Hjalmar Eksröm i en kommentar til disse versene. Han legger til, her i min oversettelse: "Det betyr at hun kommer lengre og lengre inn i Hans land ved at hennes intethet blir klarere og klarere. Han ser på henne med overraskende beundring. "Vakker som månen..." betyr at Bruden låner sitt lys fra Solen, som er Brudgommen. "Ren som solen..." betyr at hun, gjennom å ha sitt eneste lys fra Solen selv, blir som Solen. Hun er ett med Solen-Kristus. Brudgommen ser sin egen skjønnhet, sin egen overveldende makt hos henne...Det er derfor han sier, at hun er overveldende likesom en hærskare. Slik er hun intet innfor Ham ... Så er Han alt for henne og hun alt for Ham."

Bruden er nå nådd fram til hennes morgengry. "Innen dagen blir sval..." (Høy 2,17 og 4,6) har i grunnteksten samme mening som 'morgenrøden' her. De mørke skyer, som har hengt over hennes hode, var nå som blåst bort. Det som hadde vært mellom henne og Ham, var tilgitt. Hvor herlig å kunne leve uten denne følelsen at det var noe mellom dem. Skjønt det ennå ikke var blitt middag, var morgenen allerede brutt fram, og hennes framtid og hennes håp lå badet i morgenrødens skjær. Nå kunne hun se framover. Dette minner meg om ordene fra Ord 4,18: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." 

Bruden hører himmelen til, men skinner på jorden, for at de, som vandrer i den mørke natt skal se hennes sanne vitnesbyrd: "Som månen skal den stå for evig, vitnet i det høye er trofast. Sela." (Sal 89,38) "...Guds hus, som er den levnde Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15) 

Bruden er full av lys. Både sol og måne illustrerer, at hun hører himmelen til. I seg selv er hun som død, uten liv og uten spor av bevegelse likesom månen. Månen får jo sitt lys fra solen. Vender den sitt ansikt mot solen, lyser den, og vender den seg bort fra solen er den mørk.

Hennes framtid er full av håp! Hun er skremmende som en hær under banner. Hun går fra seier til seier.

fortsettes