Smerter - jeg visste ikke at smerter som de jeg har nå fantes. Så intense, så uutholdelige. Den eneste måten å lindre dem på er å reise seg opp i senga, og sitte fremoverbøyd. Da tar det femten-tyve minutter med intense smerter før de gir seg, og jeg kan legge meg igjen. Slike smerteanfall har jeg hatt tre-fire av hver natt de siste dagene.
Legene har ikke funnet noen medisiner som kan dempe dem - annet enn morfin. Det vil jeg ikke ta. Da har jeg bare et hjelpemiddel igjen: Jesusbønnen, og forbønnen fra alle dere som ber for meg. Jeg lever av bønn. Den gjentagende Jesusbønnen, og særlig kortformen: Kyrie eleison, er virkelig til hjelp. Å si de to ordene på inn- og utpust er det eneste jeg klarer under smerteriene.
I natt skrev jeg med en amerikansk forbeder. Slik ba Trevor da han fikk høre at jeg kom fra Norge og var involvert i bønn for landet vårt:
"Herre jeg ber om kontinuerlig bevegelse over landet Norge, Herre jeg ber om at de bokstavelig talt blir de vakre fjordene folk beundrer. Kjent for vakre landskap. Måtte språket i deres faktiske bønner løfte seg opp til himmelen og skape en tiltalende aroma nå alterets ild brenner kontinuerlig for ditt hjerte Herre."
Slik blir selve smertefulle netter vakre!
Jeg tenker på ordene til apostelen Paulus: "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere." (Gal 4,19)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar