Den smale veien har ingen like

Jeg tenker på noen ord av Bill Miller. Han er anabaptist, og tilhører San Valley Christian Fellowship i Arizona, USA, her i min oversettelse: "Den smale vei har ingen like, ingen erstatning, intet halv-pris avslag." Jeg klarer ikke å slippe disse ordene. De lever sitt eget liv i tankene mine. Jeg tror de er profetiske. De er ord for akkurat den tiden vi lever i. 

I går var vi samlet på Grimerud, komiteen som står ansvarlige for neste årss nasjonale bønnekonferanse. Vi lovpriste Herren sammen, ba og søkte Guds ansikt. Da er det at et av komitemedlemmene sier: "Det er ikke tilfeldig at du og jeg lever akkuraat nå, i denne tiden. Gud har en plan med det. Dette er en tid for å stå opp for sannheten."

Det kom et alvor over oss alle. En hellig stund. 

Vi lever i en tidsalder hvor det kreves at den kristne tro skal være relevant og inkluderende, at den tilpasser seg kulturen den omgis av, og vi ønsker på vår side å være aksepterte og fremgangsrike ifølge denne verdens standarder. Vi har, som en konsekvens av dette, solgt vår førstefødselsrett for en porsjon anerkjennelse. Vi holder 3000 prekener, og ser knapt resultater i form av mennesker som kommer til levende tro, mens apostelen Peter, døpt i Ånd og Ild, og radikal og kompromissløs i sin forkynnelse holdt en preken, og så 3000 frelst.

Det er en setning fra Peters pinsepreken som jeg aldri har klart å glemme, men jeg tror aldri jeg har hørt den prekt over eller kommentert noe sted, og jeg har vært en kristen i 51 år: "La dere frelse fra denne vrange slekt..." (Apg 2,40)

Vi må "gå inn gjennom den trange porten! For vid er denn porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt 7,13-14)

Det er Jesu egne ord. Det er ikke gitt meg myndighet til å endre dem.