Galskap!

Noe er riv ruskende galt. Det er nesten ikke til å tro det, men VG Nett skriver i dag om Ivar Thomas Høgset fra Rana, som nå gir seg etter 15 år som potetbonde, fordi han ikke får solgt 60 tonn med poteter han har dyrket. Det er ikke noe galt med potetene. De er ikke pene nok til å selges, skal vi tro BAMA.

Dette har gått hardt ut over hans økonomi. forståelig nok.

Potet som dyrkes i Nord-Norge får tynnere skall på grunn av kaldere klima, og da blir ikke skallet like fint. Når poteten lagres blir utseendet ytterligere forringet, sier Høgset til VG.

Potetene ble tatt opp av jorden i fjor høst og lagret. På grunn av ombygging av et pakkeri, kunne ikke Høgset levere potetene før i april.

– Når det gjelder poteter så vet vi at 30 prosent av det som dyrkes ikke kan selges. Noen av de prosentene er reelle skader og sykdom, men brorparten går på utseende, sier Høgset.

Mye av grønnsakene som kastes, mener Høgset er helt fin mat som kan spises.

– Det er jo et problem, både økonomisk og miljømessig, at vi kaster så mye mat, sier han til VG.

Jeg er vokst opp i en tid hvor vi drev med matauk. Vi hadde vår egen potetåker som sørget for oss året rundt. Potetene ble lagret i jordkjelleren under kjøkkenggulvet. Vi så vel aldri på  potetenes utseende, annet enn om de hadde grønt skall eller tørråte. Vi spiste den, enten de var store, middels eller ørsmå. Og vi dro hver høst på bærtur, så vi hadde saft og syltetøy til høst og vinter. Naturens spiskammers er det samme, bare at vi er blitt litt for fine på det. Hva vil skje med oss når nødstider kommer?