Mandag ble en skikkelig blåmandag for mitt vedkommende. Jeg var hos fastlegen for å få en ny legeerklæring for å søke om 'parkeringstillatelse for forflytningshemmede', som må fornyes hvert femte år. Egentlig helt unødvendig for de av oss som er kronisk syke, uten annen endring av status enn at det blir bare verre. Det kjennes meningsløst å søke om det samme hvert femte år, skaffe nytt passbilde og ny legeattest. Men slik holder byråkratene på. Dette er nok en meningsløs arbeidsoppgave som oppholder fastlegenes hverdag.
Det var da jeg fikk diagnosen min - Parkinson - svart på hvitt, med legens tilleggsinformasjon om at det bare går en ny, nedover, med stadig forverring at jeg kjente jeg ble skikkelig nedfor! Det kom brått og hardt, og jeg kjente meg med ett redd.
Da plinger det i telefonen. Det er en som sender en voice-mail. I den andre enden Erlend Sundar som synger 'Himmellosen'. Fantastisk! Ingen andre enn Gud visste hvordan jeg hadde det. Han visste at jeg trengte nettopp denne sangen akkurat denne dagen. Han fant Erlend, som ble redskapet Gud brukte.
Jeg vet jeg har et tidsvindu, hvor det fortsatt er en mulighet til å besøke menigheter for å forkynne Guds ord, og jeg ser veldig fram til å gjøre det igjen til høsten. Hvor lenge det er mulig før Parkinson tar overhånd, vet jeg ikke, men jeg er innstilt å holde på så lenge jeg kan og noen menigheter vil ha meg på besøk. Heldigvis er det det, selv om det også finnes menighter som ikke vil ha en predikant som sitter i rullestol.
Hvis din menighet ønsker besøk, send en sms til 90525875, så tar jeg kontakt. Men ikke vent for lenge, for da kan det hende kroppen ikke klarer mer. Men jeg er ikke der nå. Blåmandager til tross, jeg vil tjene Gud så lenge jeg kan.
Uten den himmelske losen om bord,
tumlet min livsbåt omkring uten ror.
Tårnhøye bølger om båten min slo,
omgitt av mørke alene jeg sto.
Frådende bølger og yrende vind,
fulgte mitt angstfylte hjerte og sinn.
Aldri et lysende fyrtårn jeg så,
evig fortapelse foran meg lå.
Nærmere, nærmere brenningens brus,
håpet om redning var sunket i grus.
Da kommer Jesus, den Himmelske los,
entret min livsbåt og endret min kurs.
Jesus utslettet min synd, mine feil.
Gav meg en ny båt med ror og med seil.
Fremad jeg stevner mot Himmelens strand,
snart er jeg fremme, snart går jeg i land.
Jesus min Frelser jeg lovpriser deg.
Takk at du frelste en synder som meg.
Stormen har stilnet, mitt hjerte har fred.
Losjen fra himlen i båten er med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar