Geskjeftighet

Geskjeftighet. Smak litt på ordet før du leser videre. 

Det er ikke et ord vi bruker i dagligtale. Før jeg kommer med ordbokas definisjon, la meg si det så enkelt som mulig: Det er den rake motsetningen til hjertets hvile, eller å være i harmoni med seg selv, som benediktinermunken Anselm Grün (bildet) skriver om.

Ordet kommer fra tysk, og ifølge Store Norske Leksikon: 'Geskjeftig betyr travel og overdrevent virksom, eller vimsete opptatt med noe. Man kan for eksempel løpe geskjeftig fram og tilbake på arbeidsplassen, det betyr at man er svært ivrig og travel i jobben man utfører. Geskjeftig kan brukes ironisk, og betyr da altfor aktiv eller upassende virksom. I setningen middagen var god, men servitøren var geskjeftig, brukes geskjeftig ironisk. Det betyr at servitøren upassende ofte kom bort til bordet hvor gjestene satt og ikke lot dem spise i fred.

Om dette skriver Anselm Grün blant annet: 'Mark Twain mener at geskjeftigheten i nyere tid er et uttrykk for mangel på mål og orienteringsevne: Når de ikke lenger har målet for øyet, fordobler de sine anstrengelser. Den som virkelig har målet for øyet, går konsekvent i retning av det, uten stadig å anstrenge seg mer. De som ikke lenger har noe mål, forsøker å fylle det indre tomrommet med aktivisme. De synes at de selv er betydningsfulle fordi de har så mye å gjøre. De vil bevise overfor seg selv at de fører et meningsfullt liv...Med sin aktivitet synes de bare å dekke over det tomrom som lurer som en farlig avgrunn bak det hektiske...Jo mer geskjeftig man er, desto mer oppstår det en indre tomhet i en...Vår tid er kjennetegnet av denne onde sirkel av det hektiske og det tomme.'