Også vi når det blir krevet

To hendelser denne søndagen i juli har rystet meg. Den ene fant sted tidlig på formiddagen, da denne setningen kom så klart til meg: '... også vi når det blir krevet.' Observante lesere forstår med det samme at setningen er fra 'Ja, vi elsker'. Men for meg var det som om Herren talte disse ordene. Og det var som om Han stilte meg spørsmålet: 'Vil du forbli trofast, om det blir krevet av deg?' 

Så, nå nettopp, satt jeg og lyttet til en nasjonal bønneleder fra Storbritannia som er anglikaner. Han kunne fortelle at man på høyt plan i den engelske kirke snakker om en mulig endring av Fadervår. Bakgrunnen er reaksjonen fra enkelte om at 'Fadervår' oppleves som paterialkalsk. Dette er for så vidt ikke noe nytt, men det nye er at dette diskuteres på høyt plan. Jeg forstår at noen kan ha problemer med Gud som Far, fordi de har ulike problemer og utfordringer med sine jordiske fedre. Men dett er ikke på det planet disse klerikale størrelsene diskuterer innholdet i Fadervår. Det er snakk om kjønnsideologien. 

Jeg tror at det er en sammemheng mellom disse to hendelsene i dag.

Mange stilles nå på valg: vil de forbli tro mot den tro som en gang for alle er gitt oss fra aposlene?