Styrken som finnes i å vente på Herren

"En kristen er den som venter på Kristus." Ordene tilhører kardinal John Henry Newman, engelsk teolog, historiker, akademiker, filosof, og er en god beskrivelse av hva som menes med å være en kristen. I en tid hvor det meste skal skje her og nå, med krav om effektivitet og produktivitet, er det noe herlig befriende i det å overgi livet og tiden i Herrens hender og vente på Ham som kommer, like sikkert som morgenrøden.

Jeg vender stadig tilbake til en av kong Davids salmer, og da spesielt til to av versene i denne salmen, som er Salme 31 i Salmenes bok i Bibelen. Det første  er blitt mitt 'livsvers', bønnen i vers  6: "I dine hender overgir jeg min ånd, du løser mg ut, Herre, du trofaste Gud." Dette er min daglige bønn. 

Det andre verset, er vers 16: "Mine tider er i din hånd."

Dette er med på å skape trygghet i livet mitt.

Mange forbinder det å vente med passivitet, treghet og beslutningsvegring. Men å vente i bibelsk forstand handler om 'å strekke seg mot' eller 'rette sin oppmerksomhet mot' . Det er en bevegelse av Den Hellige Ånd fra vårt indre i retning Den Andre eller mot vår fremtid. 

Å vente er en handling som ikke er begrenset til i dag men som også påvirker morgendagen.

Vi ser dette eksemplifisert hos apostelen Peter når han i sitt andre brev hevder at de kristne fremskynder Herrens komme ved sin venting.

Og gjennom profeten Jesaja gir Herren oss dette løftet: "De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette." (Jes 40,31) Jeg finner ingen passivitet i en slik venting.