Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 4

Bibelen ble ny og annerledes etter at jeg kom til Israel første gang. Plutselig var Kapernaum, Nasaret, Jerusalem, Cæsarea Filippi, Harmageddon, konkrete steder, ikke bare noe jeg hadde lest om. Bibelen handler konkret om et folk og et stykke land, og besøket hjalp meg til å innse at geografi og historie er vevd sammen. Geografisk sett utspiller de bibelske hendelsene seg i Isaels land; historisk sett handler de om Israels folk. Våre trosrøtter er jødiske, Bibelen er en jødisk bok og vår Frelser er en jøde. Jeg har alltid reagert på fremstillinger av Jesus med en annen etnisk nasjonalitet enn den jødiske. Han er hele verdens Frelser, men han er av Davids rotskudd og ætt.

 Profeten Sakarja så for seg et fysisk sted når han profeterte om fremtidige begivenheter, om hendelser som ennå ligger i fremtiden: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør...På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik." (Sak 14, 4 og v.8) Det konkrete stedet er Jerusalem. Vi ser for oss Scopusberget i nord og Oljeberget i sør. Vestover på den andre siden ligger Kedrondalen. Det finnes et paralellsted til dette skriftstedet fra Sakarja hos profeten Esekiel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en allegorisk utleggelse av ordene fra Esekiel, hvor predikanten med stor iver har talt om Dobbeltbekken. Det er vel og bra, men profeten Esekiel profeterte om noe konkret som skal skje en dag i fremtiden. "Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre side av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennon nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene..."(Esek 47,1-3) Vi leser videre hvorden vannmassene øker i omfang. Hva er dette tale om? Et fremtidig tredje jødisk tempel. Profeten Esekiel nevner et sted som han kaller 'Arabah'. Det er det hebraiske navnet for Jordandalen, der den sørover utbreder seg mot Akababukten fra det sted der Jordanelvet renner ut i Dødehavet. Fra Tempelberget på venstre side av Dødehavet og Arabah på den østre siden skrevet ned i detalj av Sakarja og Esekiel. Alt passer helt og holdent med beskrivelsen Sakarja og Esekiel gir.

Bibelen gir mening når den leses geografisk og historisk. Vi må passe oss så vi ikke leser noe inn i teksten som ikke står der. Som for eksempel at Bruden skal feire Lammets bryllupsmåltid under Trengselstiden. Skal ikke jødene som blir frelst og alle andre nasjoner som blir frelst under den, få feire Lammets bryllupsmåltid? Tro om ikke dette er rester av erstatningsteologi.