En av Korah-sangerne synger så liflig og betagende vakkert om dette i Salme 84: "Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor de kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. Sela." (v.4-5)
For meg er det å betrakte 'Treenigheten' av Andrej Rublev som å komme hjem. Til den åpne plassen i forkant av det vakre ikonet. Der er det satt av plass til enda en - ved siden av de tre englene. Det er en åpen plass ved bordet hvor måltidet inntas.
Abrahams hus er gjestfrihetens hus. Det aller første den gamle patriarken gjør, er at han sørger for at det blir dekket et bord til de himmelske gjestene - og han sparer ikke på noe! Abraham byr på rømme, melk, kalkvekjøtt og brød. Og den er rause porsjoner - en kalv går med!
Det tok litt tid før jeg oppdagett den ledige plassen i fronten av ikonet. Det var mange andre ting som fanget oppmrksomheten først. De tre englene, Fargene. Det var først da jeg satte meg ned i fred og ro o betraktet ikont nøye, dvelte ved det, at jeg så den ledige plassen. Den er der som en åpen invitasjon. Til å sette seg.
Ved å betrakte dette ikonet i stille kontemplasjon vil vi med vårt indre blikk se at alt liv i Gud bare kan bære frukt når vi tar plass i denne indre sirkelen.
Det er i denne indre sirkelen, i denne samtalen mellom Faderen og Sønnen, i Ånden, at alt virklig åndelig liv springer ut. Dette er Maria-plassen.
I denne sirkelen taler hjerte til hjerte, djup til djup.
Å leve i Guds hus, handler ikk bare om beskyttels fra en ond verden, men like mye, ja, mer om en åpenbaring av Guds indre skjønnhet. Rublev inbyr oss til en forsmak på den himmelske herligheten. Mer om det i neste artikkel.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar