Zvenigorod's Frelser - fredsstifteren, del 2

Den russiske kunsthistorikeren jeg siterte i forrige artikkel omtalte funnet av ikonet Zvenigorod's Frelser som 'tilfeldig'. Som troende tror jeg ikke på tilfeldigheter, men gudfeldigheter. Gud visste hvor dette ikonet hadde tatt veieen, der det var stuet vekk på en låve i byen som ga det dets navn. Året det ble gjenfunnet er heller ikke tilfeldig: 1918. Året etter Den russiske revolusjonen, og bolsjevikene hadde kommet til makten. Med den kommunistiske maktovertagelsen kom arrestasjonene og den grusomme forfølgelsen av de troende i Russland, og som førte til at tusenvis av kristne ble martyrer for Jesu navns skyld. At Andrej Rublevs ikon var funnet igjen innga håp. Det var skjønnhet midt i alt det heselige og grusommee.

Når jeg dveler ved dette tildels ødelagte ikonet ser jeg en åpenbaring av ømheten i Kristi ansikt, og jeg minnes jeg en detalj i fortellingen om Peter etter dennes fornektelse av Kristus:

"Og Herren vendte seg og så på Peter." (Luk 22,61a)

Jeg tror han så på Peter med ømhet, ikke med strenghet. 

For det er "Guds godhet som driver oss til omvendelse" (Rom 2,4) - og det er en erkjennelse og en omvendelse som finner sted når blikk møter blikk, i dette tilfellet: "Da husket Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham. Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og  gråt bittert." (v.61b-62)

Lar du blikket dvele en stund foran dette ikonet vil du etterhvert oppdage noe forunderlig: Kristus vender siyy blikk mot oss! Det er en bevegelse i selve bildet. Dette har ikonmaleren Rublev oppnådd på følgende måte: Han har malt øvre delen av brystet i en trekvart vinkel, mens ansiktet, øynene, nesten ogg leppene ser rett mot oss. På denne måten blir ikonet som levende: Kristus ser på oss! Det er som det føles, som om det er reelt. 

Jeg kjenner meg elskeet når Kristus ser på meg. 

Selv om Rublevs ikon har en slik unik skjønnhet som ikke kan sammenlignes med andres, er det likevel malt med en eldgammel måte å male Kristi ansikt på. Rublevs ikon er tradisjonelt i sin originalitet, om du vil! Kristus - Han som ER GUDS BILDE - GUDS EIKON - GUDS IKON - fremstilles med høy panne, store, åpne øyne, lang nese, smal munn, med bart, rundt skjegg, langstrakt ansikt, sterke nakke. Dette er ikke malt etter noen menneskelig modell, heller ikke som et resultat av Rublevs ide, men som en nøye forskrevet måte å male på overlevert fraa greske og russiske ikonografer, generasjon etter generasjon.

For å være helt ærlig savner jeg de jødiske trekkne! Dette linger mer en bysantinsk Kristus, en gresk ogg russisk Kristus. Men Kristus var av Davids ætt. Han er Davids rotskudd, sier Den Hellige Skrift.

I neste artikkel skal vi se nærmere på fargene i dette vakre ikonet.

fortsettes