Torsdag hadde vi englevakt og merket Herrens beskyttelse

Fredag feiret kirken i Vest 'Mikkelsmess', til minne om Herrens engler og budbringere. Fordi vi feirer gudstjeneste på torsdager i Kristi himmelfartskapellet, ble dagen feiret en dag på forhånd. På vei hjem fra gudstjenesten ble May Sissel og jeh påminnet englens virkelighet, da vi uten forvarsel fikk vannplaning og mistet styringen på bilen i brøkdelen av et sekund. Heldigvis kom den på rett kurs igjen med det samme, men det satte jo en skikkelig støkk i oss. Englevakt, kalles det. May Sissell og jeg har nemlig gjort det til en van, at med det samme vi setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Herrens beskyttelse. 

I går kunne jeg feire min 65 års dag. Det er nåde, og ingen selvfølge. Jeg er heldig. Jeg har til nå aldri sett engler, men på disse 65 årene har jeg erfart at de har vært der. Særlig under alvorlig sykdom. Men også i forbindelse med gudstjenester, under bønnemøter og ikke minst alene i stillheten. En gang hvor jeg talte på n bønnekonferanse på Shetland, kom to personer uavhengig bort til meg etter møtet og fortaalte at de hadde sett engler stående ved siden av meg da jeg talt. Det har hendt meg senere også, men jeg har aldri sett dem. Det håper jeg at gjør på denne siden av evigheten. Bak den flortynne hinnen som skiller tiden fra evigheten, finnes de jo. Og man skal ikke lese lenge i Bibelens siste bok, før man ser at engleaktiviteten vil øke kraftig i tiden før Jesu gjenkomst.

Bibelen gir flere løfter om englebeskyttelse. Salme 34,8 er et av dem: "Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut."

I dag takker jeg for englene - Herrens budbringere og krigere - og for at Herren vår Gud er hærskarenes Herre!