-Hellige Theophanes, fangen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
I Svensk-Finland eksisterer fortsatt kristen tro i kommunale grunnskoler. Andakter, salmesang og bordbønn er noen frivillige kristne innslag som de fleste barn deltar i.
– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, sier Johan Storbjörk, rektor i Österbotten, til Världen idag.
På Kållby skole, nær Jakobstad i den delen av finske Österbotten kjent som bibelbeltet, tilbringes den første advent tradisjonelt med å gå til landsbyens bedehus. Når skolen arrangerer julebord, finner budskapet om Jesu fødsel sted.
– Og før høstferien holdt sogneprest og kantor en andakt for hele skolen vår hvor vi sang en salme, forteller skolens rektor Johan Storbjörk.
I Sverige skinner det minste snev av kristen tro nesten fullstendig med sitt fravær i en sekulær skoleverden. Storbjörk understreker at selv i Finland har ikke religiøs tro gratis adgang til klasserommene.
– Du må ikke begynne å forkynne på skolen.
Frivillighet er stikkordet, understreker rektoren, hvis erfaring er at de fleste foresatte ønsker at barna deres skal delta i kristne aktiviteter.
– Vi må tilby en tilsvarende alternativ aktivitet. Mange foreldre med muslimsk tro viser imidlertid åpenhet i stedet for frykt for at barna deres skal læres kristendom, sier han.
Bordbønn forekommer også i enkelte klasser ved kommunale skoler i Österbotten.
– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, kanskje det skiller seg litt, mener Storbjörk.
Världen idag har snakket med flere svensk-finske foreldre, som ikke ønsker å stå med navn i avisen, som forteller at kristne innslag er til stede på flere av barneskolene i Pedersöre kommune.
– På skolen der barna våre går, har de av og til besøk fra kirken, som holder morgensamling hvor det synges en salme. Før ba noen av lærerne bordbønn, men det får de ikke lenger, sier foreldrene til to elever i ungdomsskolealder.
På en annen skole i Österbotten, hvor rundt 15 nasjonaliteter er representert, er det også kristne innslag.
– Det synges kristne salmer og elevene går i kirken i julen. Klassene bytter på å stå for juletablået med Jesusbarnet, Josef og Maria, sier et annet foreldrepar som har barn på både ungdoms- og videregående skole.
Alle foreldrene som Världen i dag snakket med, er takknemlige for hvert kristent element som fortsatt er tillatt på barnas skoler.
– Det føles trygt, i alle fall prøver noen av lærerne å innføre det kristne budskapet i den grad det fortsatt er tillatt i undervisningen, sier et foreldrepar.
Johan Storbjörk regner med at fremtidige læreplaner ytterligere kan begrense mulighetene for frivillige kristne innslag i Svenskfinlands bibelbelte.
– Trenden går i samme retning som i Sverige, sier rektoren.
Oversatt til norsk fra Världen idag/Journalist Ola Karlman
Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse.
Din sanne identitet finne du bare ved å si ja til din fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.
Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321
La den i våre drømmer åpenbare syner av din forunderlige sannhet, du universets strålende fyrste, du mysteriets yppersteprest.
Må ingen drømmer uroe vår hvile og ingen angst formørke vår drøm. Gi at verken frykt eller uro forsinker vår etterlengtede umiddelbare søvn.
Må vårt gode, daglige arbeid hellige nattens bønner. Gi at vår søvn er djup og mild, og vårt arbeid friskt og sterkt.
- Hellige Patrick av Irland
Jødehatet eksploderer i disse dager. La meg gi deg noen eksempler bare fra denne uka: Over 80 jødiske graver er vandalisert med hakekors på en gravlund i Belgia. En samfunnsfag og historielærer ved en av de offentlige skolene i Oslo sammenligner jødiske barn med Hitler-jugend. I Danmark males hakekors på veggene. Det ropes 'jødesvin', og det ropes 'heil Hitler' i skolegården. Den danske utenriksministeren, Mattias Tesfaye uttaler til Jyllandsposten: "I løpet av ganske få uker skjer det ikke bare på en skole, men overalt". Både i Sverige og i Norge omfavner venstresiden palestina-arabernes Hamas-fasinasjon. Jeg har merket meg at mens en hel verden fordømte IS-terroren skjer ikke det samme med Hamas-terroren.
Onsdag ble det arrangert et seminar i Den svenske riksdagen. Der deltok to pårørende til Hamas-gislene. De fortalte om sine opplevelser om kidnappingene den 7.oktober og frem til i dag. Allerede den 9.oktober ble det grunnlagt en frittstående og uavhengig organisasjon for pårørende til de ca.240 personene som ble kidnappet av Hamas. Et av formålene ved opprettelsen av denne organisasjonen er å skape oppmerksomhet omkring de som holdes fanget av Hamas. Jeg har merket meg det som representanter for denne organisasjonen sier: "Denne gangen skjedde dette i Israel. Neste gang kan det være i ditt land." Den kampen som nå utkjempes for å få frigitt gislene er ikke alene en kamp for de som ble kidnappet men for hele verdens sivilisasjon. Intet mindre.
Dette betyr ikke at alt det Israel gjør er rett. Men for å sitere Corrie Ten Boom: "Du kan ikke elske Gud uten å elske det jødiske folket."
Dette er ikke alt. Vi skal også få oppleve å bli guddommeliggjort innenfra, slik at Guds treenige liv blir vårt eget liv. Sammen med Jesus, Sønnen, springer vi ut fra Faderen. Vi roper 'Abba1 Far!' og strømmer tilbake til Faderen. Og dette skjer i en atmosfære av uendelig varme og glede. Denne gleden er Den Hellige Ånd.
I himmelen er Gud sentrum i vårt liv. Her på jorden er vi først og fremst opptatt av oss selv, tingene, våre medmennesker og slektninger, og i beste fall av den Gud som skjuler seg. Her er han som en hemmelighetsfull, dyp dimensjon bak alt dette.
Men i himmelen er det tvert imot. Der ser vi Gud som den gavmilde, selvutleverende og utømmelige kilden til alt som finnes. Som en herlig fontene som hele skaperverket veller fram fra. Samtidig ser vi ham som alle tings mål. Vi ser hvordan alt strømmer tilbake til ham og finner lykke og salighet ved å overgi seg til ham.
Og dette ser vi ikke utenfra, men innenfra. Vi opplever det og er selv med i strømmen.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 359
Blant dem er det mange av våre nærmeste slektninger og venner. Kanskje de har kjempet mot Gud hele livet og først kapitulert i dødsøyeblikket. Men nå lever de hos ham, nå lever de i sannheten, i virkeligheten. Deres kjærlighet til oss har okke blitt mindre, tvert imot, den har blitt dypere og renere. Her på jorden søkte de delvis sitt eget beste, men nå tenker de bare på vårt ve og vel.
Våre aller beste venner finner vi i himmelen. Der er det ingen begrensning, ingen glemsel, ikke noe svik. Der elsker alle med Guds egen skapende og ofrende kjærlighet.
Vi pleier å si om de døde at de har forlatt oss. Men dette er et synsbedrag. Nettopp fordi de nå er i Gud, har de kommet oss nærmere.
Den som lever i Gud, får del i Guds universelle nærvær. Helgenene er der Gud er, og Gud er med oss overalt. Når vi vender oss til Gud i bønn, kan vi også møte alle våre kjære som lever i ham. De vil hjelpe oss og lære oss å leve i Gud allerede nå, for at vi også en gang skal få leve sammen med dem i himmelen.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 358
Det er mulig fordi Sønnen frivillig har overlatt denne hemmeligheten til Faderen. Jesus utsletter frivillig sin egen vilje fullstendig, og dette betyr også at han ikke ønsker å vite stunden for sin egen lidelse og død, og heller ikke stunden for sin gjenkomst. Det finnes hemmeligheter som Faderen beholder for seg selv, i full forståelse med Sønnen. For Sønnen er det nok at Faderen vet. Det er som om Sønnen vil stå på vår side, det er som om han sier til oss: "Bekymre dere ikke. Alt dere gjerne vil vite, det vet ikke jeg heller. Det ligger gjemt hos Faderen. Han vet, og det er nok."
Sønnen tar inkarnasjonen så alvorlig at han ikke vil ha innblikk i alle Guds hemmeligheter. Han gjør seg så ett med menneskene at han stiller seg så på de ikke-vitendes side sammen med oss.
Mange ganger vil du bli grepet av angst foran en ukjent og truende fremtid. Kanskje er du særlig urolig over uvissheten om tid og stund for alt det som skal skje. Da skal du huske på at Sønnen er med deg, og at han står på din side. Prøv å overlate alt i Faderens hender, sammen med Jesus. Faderen vet alt. Og han elsker deg.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 351
- Howard Snyder, pensjonert professor, metodist
Etter det feige og grusomme angrepet på Israels sivilbefolkning 7.oktober av terrorbanden Hamas, ble mange av signalbyggene i Europas storbyer lyst opp av fargene i det israelske flagget - bortsett fra Oslo. Hykleriet er fullkomment når det palestinske flagget nå skal vaie fra Oslo rådhus. Det sender kraftige signaler om at Israel forskjellsbehandles og at jødene ikke er trygge i Norge. Det viser med all tydelighet følgende:
Tre dager før det palestinske flagget skal heises, skal ofrene for Hamas-terroren minnes i Oslo. Det skjer i forbindelse med en minnemarkering med inntil hundre gjester. Dette forslaget gikk igjennom Oslo bystyre med knappest mulig margin. Vi merker oss at både Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De grønne, SV og Rødt stemte imot.
La oss huske Oslo i våre forbønner.
Ingen steder kan vi finne så mye liv som hos Gud. Han er opphavet til alt levende. I menneskelivet blir man født bare en gang, og man er opphav til nytt liv i høyden noen ganger. Men i Gud skjer dette hele tiden.
I den grad du her på jorden vokser i tro, håp og kjærlighet, nærmer du deg dette evige nye, guddommelige livet. Det er en kontinuitet mellom det jordiske og det himmelske livet. Hvert skritt du tar mot en renere, dypere kjærlighet og overgivelse, er et skritt mot himmelen. Det ufattelige og herlige som venter deg når du møter Gud etter døden, forbereder du allerede nå. Det jordiske liv er en reise mot himmelen.
Du er en vandrer, på vei mot et ufattelig daglig mål. Vandringen er en frigjøringsprosess som stadig løser alt som binder deg til det jordiske. Hvis denne frigjøringen går dypt nok, kan du oppleve en forsmak på det som skal komme. I dypet av ditt hjerte kan du allerede nå åpne himmelens dør på gløtt.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 349
Det, skriver salmisten, er også det mennesket som søker guddommelig råd og visdom!
Som ikke "vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter i spotternes sete" - det er nemlig lettere, enn vi tror.! Å søke Guds visdom handler nemlig ofte om å gå motstrøms - "for mine tanker, er ikke deres tanker, og mine veier er ikke deres veier", sier Gud gjennom profeten Jeremia. Det koster også å få del i Guds visdom, fordi den er ofte skjult.
All annen 'visdom' og 'gode' råd er lett tilgjengelige, de er på billigsalg. Det er bare å spørre hvermannsen, eller søke på nett. Da er det lett å havne i spotternes sete, fordi du da reagerer når Guds ord leses eller forkynnes, "for Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Herrens øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Heb 4,12-13)
Hvor finnes Guds visdom? Guds visdom er Guds ord.
Der bodde Tom, og Toms ektefelle Wenche og hans mor, Inger, Alfred, Inga og Magnus. Magnus byttet vi fisk med. Han dro på fisking i Valdres, og kom hjem med fjellørret. Magnus og Inga fikk Glassepler fra Glassepletreet vårt i bytte med fjellørret. Fremdeles er sprøstekt fjellørret i beste jeg vet.
Inga var en original, hun også. Hun dro på Bingo, og var glødende opptatt av den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Inga var opptatt av å ha rett, og jeg husker mor og hun sto ved grinda, som delte vegstubben vår i to, og mor kom til å nevne det skremmende som skjedde i Tsjekkoslovakia.
"Det heter ikke Tsjekkoslovakia, Ruth," sa Inga. "Det heter Tessoslovakia!" "Nei," sa mor. ";Jo", sa Inga og da ble det slik.
Her bodde Torbjørn og Karen, onkel og tanta mi, og her bodde mor og far - Aksel Olav og Ruth.
De har alle det til felles at de er borte.
Det er vemodig.
Jeg synger videre med Edvard Persson:
Det är minnenas kväll
Det är ro i ett tjäll
Bortom vägen det skymmer alltmer
Efter oro och strid
Tvenne mänskor fått frid
Det är bara varandra de ser
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv
Och sett människor komma och gå
Vad som än drar förbi
Ett skall evigt förbli
Det är kärlekens livsmelodi
Det er underlig å tenke på at tre av de som bodde langs denne lille vegstubben fikk samme skjebe: Tom, onkelen min Torbjørn og jeg fikk alle Parkinsons.
Kristus selv er 'førstegrøden', begynnelsen til en ny menneskehet, 'grunncellen i Guds fullendelesverk'. I en harmonisk rytme av eoner og perioder går hele Guds husholdning sitt evighetsmål i møte. Både endemålet for det hele og begynnelsen til det er Gud selv (1.Kor 15,28).
Fra forordet til boken 'Den korsfestedes triumf' av Erich Sauer. Antikkforlaget 1986, side 5
Han er ikke så opptatt av vårt gode navn og rykte eller vårt velvære som av en evighet som skiller deg fra Ham.
Så måten Hann bruker for å få deg tilbake, er til tider ganske mild og øm. Andre ganger får Han deg på rettkjøl på en mer bestemt måte, men den er fremdeles vennlig. Noen ganger setter Han noe i gang som er ganske omfattende, og det er smertefullt, men det er fremdeles vennlig.
Når alt kommer til alt vil Han gjøre hva som helst for å vinne deg tilbake til Ham selv. Så det er ikke til å undres over at Han strider og kjemper for deg, at Han kommer med dom, sender sitt folk i eksil, slik vi leser om i Israelfolkets historie, slik at vi sønderriver våre hjerter, ikke bare våre klær, slik profeten Joel beskriver.
Noen ganger ydmykes vi, så mye at vi bøyer våre knær fordi det er den eneste måten vi kan vende om og komme tilbake. Hensikten med alt dette som skjer er å få oss til å løpe inn i armene til en lidenskapelig Gud som elsker oss. Han vet at det er det beste, att vender tilbake for at Han kan velsigne oss.
Profetis budskap formidlet av Global Prophetic Alliance. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Tro på Gud betyr tro for fremtiden. De som lever i Gud ser ikke tilbake, men fremover. De som er i live, ser ikke tilbake over det korte spennet av sitt eget liv, og heller ikke over det større spennet av religiøs utvikling, for å finne en tidligere realisering av deres nåværende lengsel. De ser frem i tiden, mot målet, mot menneskehetens skjebne slik den burde være og slik den skal være.
Når vi legger vår hånd til Guds plog, ser vi fremover; livene våre er styrt av fremtiden. Men hvis vi fortaper oss i historisk spekulasjon og selvopptatte ærbødighet, er vi ikke skikket for Guds rike. Visst er vår tro i dag knyttet til Guds virke i fortiden, for Gud er den samme i går, i dag og for alltid. Men en pietisme som fordjuper seg i Bibelen kun for å få innsikt i religionshistorien er en svak og fattig ting, fordi den står i opposisjon til den allmektige, altomfattende, skapende Gud. Det er imidlertid en måte å meditere på Skriften på som kan løfte oss utover vårt lille ego og våre småsaker, en meditasjon som bærer oss inn i Guds hjerte, slik at vi allerede nå kan ta del i Guds altomfattende rike.
Men vår forventning til dette riket kan ikke være en passiv venting, en søt, myk beskjeftigelse med oss selv og våre likesinnede venner. Nei; hvis vi virkelig forventer Guds rike, vil vi bli fylt med guddommelig kraft. Da vil fremtidens sosiale rettferdighet – med sin hjerterenhet og guddommelige fellesskap – realiseres nå, uansett hvor Jesus selv er til stede. Vår tro på fremtiden må bringe forandring til nåtiden!
Forventningens ånd er handlingens ånd fordi det er troens ånd. Tro er tapperhet. Tro er virkelighet. Hvis vi har tro, selv bare et lite frø, kan vi ikke betrakte noe som umulig (Matt 17:20). For tro er det som gir oss et klart bilde av livets ytterste krefter. Den avslører Guds hjerte for oss som pulsen til hele den levende skapningen, og viser oss at livets hemmelighet er kjærlighet.
Hvis vi forventer Gud, vil vi bli renset av renheten til den vi forventer. Det er ingenting som hever samvittigheten mer enn en slik forventning; det eliminerer all relativitet og overvinner svak underkastelse til status quo. Den gjør oss i stand til å leve så trygt i fremtidens verden at vi som dens forkynnere våger, her og nå, å anta rikets uavbrutt, ubetingede karakter.
Vår forventning om fremtiden må bety visshet om at det guddommelige vil erobre det demoniske, at kjærligheten vil beseire hat, at det altomfattende vil erobre de isolerte. Og sikkerhet tolererer ingen begrensning. Gud omfavner alt. Når vi stoler på ham for fremtiden, stoler vi på nåtiden. Når vi har den innerste tro på ham, vil denne troen vise seg gjeldende for alle livets områder.
Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Jenta så på meg med bekymrede øyne, der jeg hadde tatt plass i rullestolen. Rullestol på glatt føre, tenkte hun kanskje, det er ingen god kombinasjon.
Hun holdt mor i hånden og de to gikk foran meg. Stadig snudde hun seg for å forsikre seg om at alt gikk bra med meg. Når jeg skulle opp en liten bakke til hovedinngangen til sykehuset, fikk hun mor til å stanse opp. Kom det til å gå bra med meg? Hun ventet ti at jeg hadde kommet helt opp bakken, så trykket hun på den automatiske døråpneren for handikappede, slik at jeg kunne kjøre rullestolen helt inn på sykehuset. Før jeg fikk takket forsvant hun med mor innover korridoren! Men i det hun snudde seg for siste gang, så jeg det vakre smilet hennes.
I det jeg felte noen tårer i djup takknemlighet for omsorgen, tenkte jeg på at det er sannelig håp for den kommende generasjonen når den viser slik vennlighet. De gode verdiene har hun sikkert fått med seg hjemmefra og fra skolen.
Takk for forbønn. Jeg er smittefri fra koronaen og på bedringens vei. Det er May Sissel også.
Hvis dette er slik bederne ba , så er det gode grunner for at vi skulle gjøre som dem. Uten bønner som er bedt før, ville vi ikke vite hvordan vi skulle be i det hele tatt. Uten dem ville vi overlatt helt og holdent uten bønn.
HAMAS er akronymet som brukes for det offisielle navnet på den islamske motstandsbevegelsen, et politisk parti som har kontroll i Gaza, men få mennesker vet at Bibelen spesifikt snakker om Hamas – ved navn – mer enn 60 ganger!
Faktisk, ifølge Bibelen, førte Hamas til den første store ødeleggelsen av hele menneskeheten. I 1Mo 6:11 står det: "Nå var jorden fordervet i Guds øyne og full av vold." Det hebraiske ordet for vold her er Hamas. Hamas betyr i denne forstand vold, ondskap, grusomhet. Det kan til og med bety falskt vitne.
Hvis vi erstatter det engelske ordet med det rette hebraiske ordet, vil 1. Mosebok 6:11-13 lese slik: «Nå var jorden fordervet i Guds øyne og var full av HAMAS. Gud så hvor korrupt jorden var blitt, for alle menneskene på jorden hadde fordervet sine veier. Så Gud sa til Noah: «Jeg skal gjøre slutt på alle mennesker, for jorden er fylt med HAMAS på grunn av dem. Jeg kommer sannelig til å ødelegge både dem og jorden.»
Mens teksten her i 1. Mosebok tydelig er rettet mot menneskenes natur før flommen, er bibelsk språk ofte symbolsk og profetisk, og har flere formål over tid og gjennom generasjoner i verden. Det er ikke bare transgenerasjonelt, men er transkulturelt, og har bestått tidens tann.
HAMAS har skrevet i sin egen grunnlov at de er direkte relatert til vold, slik det hebraiske ordet indikerer. I artikkel 8 i HAMAS-charteret står det skrevet: "Allah er dens mål, profeten er forbildet, Koranen dens grunnlov, jihad dens vei, og døden for Allahs skyld er den høyeste av dens ønsker."
Vi deler i vår siste podcast hvordan ordet "Hamas" ikke bare finnes i 1. Mosebok, men også er skrevet om av profeten Joel, og han skriver på en måte der Hamas virkelig begynner å få en moderne betydning.
Profeten Joel sier i kapittel 3:
"Men Egypt skal bli øde, Edom en ørken ødemark, på grunn av HAMAS gjort mot Judas folk,
i hvis land de utøste uskyldig blod. Juda skal være bebodd for alltid og Jerusalem gjennom alle generasjoner. Skal jeg la deres uskyldige blod være uhevnet? Nei jeg vil ikke."
Igjen fyller dagens Hamas denne profetien til Joel. Deres charter sier: "Israel vil eksistere og fortsette å eksistere til islam vil utslette det, akkurat som det utslettet andre før det."
Salmisten skriver også om Hamas i Salme 140:
"Redd meg, Herre, fra onde mennesker! Beskytt meg mot menn med HAMAS-vold, som legger opp onde planer i sine hjerter og vekker krig hver dag. De gjør tungene skarpe som en slanges; giften av hoggormer er på leppene deres. Selah"
"Bevar meg, Herre, fra de ugudeliges hender! beskytte meg mot menn fra HAMAS som planlegger å snuble i føttene mine. Stolte menn har gjemt en snare for meg; de har spredt ut snorene i garnet sitt og har satt feller for meg på min sti. Selah"
Det er tydelig at Bibelen har mye å si om Hamas.
- Eugen Bach/Back to Jerusalem/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
var ru på innsida,
preget av skomakerlim og hardt arbeid.
De var aldri knyttet til slag,
annet enn på 1.mai - mot urett.
Du brukte dem ofte,
til å stryke meg ømt
over kjaka mine
og aua dine var blanke
da du fortalte meg hvor høyt du elsket meg.
Farsdagen 2023
Bjørn Olav Hansen (c)
Billedtekst:: Første skoledag. Sammen med far.
Her er et profetisk budskap Rania publiserte for tre dager sin. Det ble båret frem av Amy Rylander. Jeg har oversatt det til norsk:
"Jeg reiser opp en Ester-generasjon. Du ble født for en tid som denne og jeg posisjonerer deg til å bli en som sitter i portene for å ha innflytelse i din nasjon og i Riket. Jeg kaller mine forbedere som vil be og faste for å få del i himmelens strategier. Jeg reiser opp mine modige kongerike krigere som vil se frykten i hvitøyet, og være forsikret at jeg er med dem og for dem. Hold ingenting tilbake. Sitt ikke på tribunene. Adgang og favør er blitt gitt dem. Nå - stå frem i porten som jeg har satt foran deg. Kampen er min.
Krone - kongelig autoritet og styre er gitt av Gud og gitt Hans barn
Septer - makt og autoritet
Purpur - kongelig, autoritet, favør
Indigo - identitet
Blått - profetisk åpenbaring, himmel, Den Hellige Ånd, Guds styresett
Rødt - salvelse, kraft, visdom, lidenskap, kriger, beseiret land
Gull - herlighet, rikdom, fremgang, velstand
Ester 4,14
Salme 24,1-10
"...og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord." (1.Mos 22,16-18)
"Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble. Du skal verne om dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde." (Salme 5, 12-13)
Den som går sin egen vei, som gir seg på vandring uten å ha fått veiledning eller innsikt i evangeliet, snubler ofte og faller i djevelens mange snarer. Fordi han ikke vet hvor han er på vei, går han seg stadig vill og utsetter seg for mange farer.
Mange har forsaket mye og tålt stor møye og strid for Guds skyld. Men fordi de satte sin lit til sin egen dømmekraft, fordi de ikke var i stand til å skille klart og forsømte å ta imot hjelp fra sine medmennesker, var alle deres anstrengelser forgjeves og verdiløse.
Markus Eremitten
Jeg beveger min hånd, og min hånd er helt og holdent Kristus, siden Gud er udelelig i sin guddommelighet - glem aldri dette!
Jeg beveger min fot, og se den lyser som Den Andres. Anklag meg ikke for bespottelse, men vær åpen for denne virkelighet og pris Kristus som gjør deg til dette.
Simon Den nye teologen
Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889-1976) påstår at menneskets liv er et "Sein zum Tode", det å være rettet inn mot døden. Denne uttalelsen har en dyp mening. Det er sant at livets høydepunkt er det øyeblikket mennesker forlater denne tilværelsen.
Slik jeg leser Skriften finner Lammets bryllupsmåltid sted etter at Kristus har kommet tilbake til Oljeberget, og måltidet feires med frelste jøder og hedninger.
Derfor er profetenes undervisning en ting, og de historiske bøkene en annen. Loven har en betydning og de råd vi får i Ordspråkene igjen en annen.
Men Salmenes bok inneholder alt det nyttige som er å finne i de andre bøken til sammen. Den forutsier fremtiden, den ser tilbake på det som har vært, den veileder i livet, den gir råd om hva vi skal gjøre. Den er faktisk et skattkammer der all tenkelig undervisning er samlet på en slik måte at mennesker kan finne helbredelse for nettopp sine tilfeller.
Den leger sjelens sår og bevarer sjelens helse. Hver salme gir fred, lindrer indre spenninger, stiller de vanskelige tankenes frådende bølger, mildner vreden, korrigerer og hindrer utsvevelser.
Hver salme bevarer vennskap og forsoner dem som er splittet. For hvem kan vel synge lovsanger ved en annens side og samtidig se på ham som en fiende?
Hver salme forutser nattens angst og skjenker hvile etter dagens strev. Den gir spedbarn ly, de unge skjønnhet, de aldrende trøst og kvinnene pryd.
Hver salme er menighetens røst.
- Basilius av Caesarea (330-379), biskop i Lilleasia. Sitert i: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 345
I dagene før Allehelgens dag er jeg blitt så sterkt minnet om det apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:
'Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.' (Fil.1,21-23)
Døden, får apostelen Paulus, er ensbetydende med dette: 'Og være sammen med Kristus.' Det stemmer godt overens med Jesu egne ord: 'Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.'
Men Paulus omtaler også døden som 'den siste fiende.' Så, for en kristen er døden både venn og fiende, og vi lever i spenningen mellom disse.
Jeg er glad i Ole Brum, som sier: 'Vi skal alle dø en dag, men alle de andre dagen skal vi ikke gjøre det.' Det er et godt livsmotto, og god teologi.
