Gud velger det som ingenting er

 Nå på årets siste dag og når juletiden er i ferd med å avsluttes, la oss ta inn over oss Jesu radikale budskap: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres." (Matt 5,3) 

Det er en ugift kvinne som bærer Gud under kjolelivet. Det er hedninger fra Østen som gjenkjenner Gud. Det er arbeidere ute på markene som hører fra Gud. Det er et marginalisert nabolag som ønsker Gud velkommen. Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme. 

Seierskransen venter

 "La deg ikke bli forført angående kunnskapen om det som skjer etter døden: det du sår her, vil du høste der. Etter at du har avsluttet livsløpet, kan ingen gjøre fremgang. Her er arbeidet, der er belønningen. Her er kampen, der er seierskransen!"

Hl.Barsanuphius den store/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Be om visdom!

 "Jeg tror du og jeg kan forberede oss selv for fremtidige avgjørelser ved å posisjonere våre hjerter og vårt sinn til å bli rede for hva som helst Gud vil gi oss i fanget. Det kan være ufortjent, uventet, som det var for Salomo. Gud viste seg og sa: 'Du kan ha hva som helst', og han motsto fristelsen og valgte ikke å gjøre som enhver annen konge ville ha gjort: be om et langt liv og mange etterkommere. Han ba om visdom."

- fra en tale av Bill Johnson, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En ny tone fra himmelen

Et ord fra profeten Sefanja hører med til mine absolutte favoritter. Her i Kjell Arild Pollestads oversettelse: "Herren din Gud er i din midte, krigeren som bringer frelse. Han jubler i glede over deg, han viser deg på ny sin kjærlighet, han jubler over deg med frydesang." Jeg pleier å si at Herren synger sine lullabyes over oss. Følgende er hentet fra et profetisk budskap båret fram av Lisa Rickard den 26/12-2023, i min oversettelse::

"Jeg spiller en kjærlighetssang for deg, jeg spiller en kjærlighetssang bare for deg. Min kjærlighetssang jeg spiller for deg er designet for deg, min vakre, dyrebare og kjære deg. Du ser Min dyrebare, Min elskede, Jeg vet den nøyaktige melodien av kjærlighet som trengs for å helbrede ditt hjerte. Jeg kjenner den nøyaktige melodien til Min kjærlighet som vil sette ditt hjerte fri. Jeg vet den nøyaktige melodien av Min kjærlighet som ditt hjerte trenger å høre. Vær stille, vær stille, vær stille. Hører du Min kjærlighetsmelodi jeg spiller bare for deg? Jeg vil spille Min kjærlighetsmelodi for deg, for all evighet vil Jeg spille Min kjærlighetssang for deg. Hjertet mitt brenner av kjærlighet til deg. Jeg vil aldri stoppe å elske deg. Jeg vil elske deg i all evighet med flammen av Min altoppslukende kjærlighet som aldri kan matches, for Jeg er din Messias! Jeg er din frelser! Jeg er kjærlighetens evige bro som tok veien hjem; den eneste veien hjem til ditt sanne himmelske hjem. Jeg er din konge. Kjæresten til  din sjel. Jeg vil aldri forlate din side. Jeg vil aldri gi deg opp. Jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter til den vakre lyden av hjerteslag. Jeg spiller en kjærlighetssang for deg. Bare for vakre deg."

Korsbærere

 ~Noen mennesker tror at frihet betyr evnen til å gjøre hva man vil ... Mennesker som desto mer har tillatt seg å komme i slaveri under synder, lidenskaper og urenheter oftere enn andre fremstår som ildsjeler for ytre frihet, som ønsker å utvide lovene så mye som mulig. Men en slik mann bruker ytre frihet bare for å belaste seg selv med indre slaveri. Sann frihet er den aktive evnen til en mann som ikke er slavebundet av synden, som ikke er stukket av en fordømmende samvittighet, til å velge det bedre i lyset av Guds sannhet, og bringe det til virkelighet ved hjelp av den nådige kraften til Gud. Dette er friheten som verken himmel eller jord er begrenset til.~

Hl. Fialaret av Moskva

Som en engels ansikt

 Det glansede julepapiret har falmet, stemningen er mer dempet, vi rykkes ut av kosen, varmen og inn i realismens verden, 2.juledag. Da feirer kirken minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Hans minnedag er ikke en fjern erindring om forfølgelsen av den tidlige kirken, men en høyst relevant og aktuell nåtidshendelse. Kirken er fremdeles en martyrkirke mange steder i verden. Kristne blir forfulgt og drept i antall som bare kan sammenlignes med de grusomme forfølgelsene i de første kristne tiden. Lenge, altfor lenge, har dette vært fortiet, men nå skriver også de store avisene verden over om vår tids kristenforfølgelse. Det er ikke mulig å tie lenger. 

Den tidlige kirken hadde minnedager for sine martyrer. Diakonen Stefanus, "en mann full av tro og Den Hellige Ånd" (Apgj 6,5), ble kirkens første martyr. Han ble født, sannsynligvis i Jerusalem, omkring Kristi fødsel. Navnet hans betyr "krone". Han var en gresktalende jøde, og nevnes først blant de syv diakonene som velges til denne tjenesten i forsamlingen i Jerusalem. Det sies ikke noe mer enn det, og det faktum at Stefanus var kjent som en troens og Åndens mann. Det var noe folk la merke til. Hvis ikke hadde nok ikke Lukas nevnt det spesielt når han omtaler Stefanus. Anklagene mot ham fra Sanhedrin, det jødiske råd, går på gudsbespottelse.

Forsvarstalen Stefanus holder - gjengitt i Apostlenes gjerninger kapitel 7, bærer preg av en inngående kjennskap til Guds ord. Det er ikke bare en oppramsing av historiske kjennsgjerninger, men også av en dyp åpenbaring av Guds evige hensikt og plan. Han er skarp og djerv, og det er tydelig at hans forkynnelse skaper reaksjoner, salvet som den er av Den Hellige Ånd. Stefanus har også del i Åndens gaver, han ser syner ved Ånden: "Men han var fylt av Den Hellige Ånd, og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."(Apgj 7,55)

Det er to ting vi spesielt legger merke til ved Stefanus' død. Han etterligner Kristus i Hans død, så totalt lever denne Stefanus med Kristus. Han sier: "Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." (v.59-60)

Stefanus viser stor Kristuslikhet. Han ber for sine overtredere, og han viser stor kjærlighet til det jødiske folk. Han vil ikke at de skal bli straffet fordi de tar hans liv.

En som bifalt og bivånet henrettelsen av Stefanus var Saulus, han som skulle bli Paulus. Henrettelsen av Stefanus skulle skape store traumer for Paulus senere og forvolde ham mye sjelesmerte.

I følge en overlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd få skritt fra Damaskus-porten i Jerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 34 eller muligens år 40. Tradisjonen som sier at stedet for martyriet var øst for Jerusalem, nær porten som siden har vært kalt Stefanusporten, oppsto først på 1100-tallet. Etter Stenfanus' død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mange flyktet fra Jerusalem. Trolig var de fleste av dem grekere, for apostlene forble med sikkerhet i Jerusalem og ble ikke angrepet.

Minnedagen for Stefanus er svært gammel, den ble innført i år 380. Dessverre blir den nok forbigått mest i stillhet i våre protestantiske sammenhenger. Ikke mange går i kirke 2. juledag. Men kanskje vi kunne bruke denne dagen på nytt til å minnes de tusenvis av kristne som i dag lider for Jesu navns skyld, og som kanskje nettopp denne dagen blir pint og plaget, og kanskje noen også mister livet.

I en av antifonene for denne dagen synger kirken:

"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."

De som var vitne til steiningen av Stefanus la merke til at hans ansikt var som en engels ansikt. Det strålte. Slik vitner martyrene, ikke bare med sine ord, men med sine liv. Det gjør de fremdeles.

Et barn er oss født

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; herreveldet er lagt på hans skulder. Og til navn skal han ha: Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Og herreveldet skal bli stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike, så han kan grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferd fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herre skal gjøre dette i sin brennende iver. (Jes 9,6-7/Pollestads oversettelse)

Frelseren

 FOR MINE ØYNE HAR SETT DIN FRELSE

For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære. (Luk 2,30-32)

Både Gud og menneske

Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben? Om han ikke var Gud, til hvem var det englene sang lovsanger? Om han ikke var menneske, hvem var det da som ble innbudt til bryllup i Kana? Om han ikke var Gud, hvem forvandlet vann til vin? Om han ikke var menneske, hvem var det som gråt ved Lasarus sin grav? Om han ikke var Gud, hvem var det som kalte ut han som hadde vært død i fire dager? 

- Ørkenfaderen Efrem Syreren, 300-tallet
 

Velsignet Kristi fødselsfest

May Sissel og jeg vil med dette få ønske alle våre venner, familie, forbedere og givere en velsignet Kristi fødselsfest. Samtidig vil vi få benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å gjøre det mulig for oss og fortsatt få bo i vårt kjære hjem. Takket være generøse gaver fra gode venner og bekjente og et startlån i Husbanken, ble badet bygget om slik at det blir lettere for Bjørn Olav  og soverommet ble rehabilitert slik at vi fikk plass til en spesialseng og vi kan nå endelig flytte inn på soverommet etter at Bjørn Olav har tilbragt tre måneder i en hvilestol i stua dag og natt mens May Sissel har sovet på sofa ved siden av. Soverommet ble gjort i stand takket være fem gode, snille og flinke hjelpere i Toten frikirke. 

Det som nå gjenstår er innkjørselen til huset. Den må utbedres for rullestolbruk og for mulighet til å kjøre opp til huset. Dette arbeidet starter så snart snøen blir borte til våren.

Måtte dere alle få en god jul med familie og venner. Vi ser fram til å møte flere av dere i forbindelse med møter hvor Bjørn Olav skal tale i 2024.
 

Hvor skal vi gå?

 Apostelen Peter hadde gjort seg djupe erfaringer med Herren når han kunne si: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har jo det evige livs ord..." (Joh 6,69)

Vitnesbyrdet du bærer kommer fra strykene, ikke der elven går stille.

Vi som har vokst opp med Marie Monsens bok: 'En hjelp i trengsler', er også vokst opp med den reviderte oversettelsen av Bibelen fra 1930. Selv om jeg leste denne boken på begynnelsen av 1980-tallet har jeg ikke glemt det bibelordet som boken innledes med, hentet fra Salme 46,2: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor." Men jeg forsto ikke det siste. Hva betydde: såre stor?"

Så har livet gjort noen bråe svinger og av erfaring forstår jeg at han er alt jeg trenger i liv og død. 

I Pollestads oversettelse av Bibelen heter det i Salme 46,2 og jeg tar med vers 3 og 4 for sammenhengens skyld: "Gud er for oss en tilflukt, en styrke, en hjelper i nøden, alltid å finne. Vi frykter ikke om jorden ryster, om fjellene vakler i havets hjerte, om vannet buldrer og froder av skum, om fjellene bever i opprørt hav."

Djup takknemlighet

De siste ti årene har jeg ved ulike anledninger møtt mennesker fra utlandet som har et spesielt kall til å be for Norge. Nylig hørte jeg om et nederlandsk ektepar som har satt av 90 dager, for å be strategisk og målrettet for fedrelandet vårt. Tidvis med faste. Disse forbederne er en gave - gitt av Gud - til oss.

Jeg kjenner bare på en uendelig takknemlighet for at noen, helt uten røtter til landet vårt, får ett slikt kall. og avsetter av sin dyrebare tid til å løfte hellige hender til Gud og kjempe og stride for vårt kjære fedreland. Og samtidig forundrer det meg over at lille Norge blir gjenstand for slik forbønn. Gud må ha store planer for Norge og elske oss høyt.

La oss takke Herren vår Gud for alle de forbederne Han reiser opp og å be for Norge.

Hvor er vår lojalitet?

Kristne kan som gode samfunnsborgere komme i lojalitetskonflikter. Det skjer når lovgivningen i den nasjonen man tilhører kommer i konflikt med Guds ord. Da oppstår det en situasjon hvor man må gjøre et valg: skal en lyde Gud mer enn mennesker? For en som ikke bare har Jesus som sin Frelser, men som også har gjort Ham til Herre i sine liv, er valget enkelt! Guds ord er rimelig klart når det gjelder de valgene man må gjøre når man står overfor slike veikryss i livet:

"Peter og apostlene svarte: Man skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apg 5,29 Pollestads oversettelse)

I en utydelig tid som vår vil kristne som vil lyde Herren bli stilt overfor mange situasjoner når man må velge. Omkostningene vil kunne bli store for mange. Troen vår og hvem vi er lojale mot vil bli satt på harde prøver. Noen vil miste jobben, andre vil kunne bli nektet jobb - også i Norge. For egen del  vet jeg at jeg er mistet taleoppdrag i enkelte menigheter fordi jeg har vært tydelig i spørsmål som handler om Israel og det profetiske ord, likekjønnet ekteskap og fosterdrap.

De første kristne ble satt på slike prøver. De levde under en brutal okkupasjonsmakt, hvor innbyggerne i det romerske imperiet måtte sverge troskap til de romerske keiserne, som Nero her på bildet. Hvis ikke ble de truet med arrestasjon og døden. Vi leser om en slik hendelse i Apostlenes gjerninger: 

"Nå er de kommet hit også, de som har satt verden i opprør, og Jason har gitt dem husly. Og de handler alle stikk i strid med keiserens bud og sier at en annen er konge, en som heter Jesus. De ble skremt da de hørte dette, både folkemengden og styresmennene..." (Apg 17,6b-8/Pollestads oversettelse)

Slik ble de første kristne oppfattet i sin egen samtid. Slik vil også vi bli oppfattet om vi holder fast ved Guds ord. Det står et interessant ord i 1.Tess 2,13 i denne sammenhengen: 

"Og derfor takker vi Gud uten opphør for at dere, da dere fikk overlevert det gudsordet dere hørte av oss, tok imot det, ikke som et menneskeord, men som det gudsord det i sannhet er - virksomt som det også er i dere som tror."

Om Guds ord bare er menneskeord har det ingen annen verdi enn vakker poesi, men er det Guds ord står det om livet og evigheten. Hvor er din lojalitet?

Morgenrituale

 Hver morgen sitter jeg ved skrivebordet mitt og leser Skriften, minnes Jesus i nattverden og ber. I løpet av den tiden ser jeg både og lytter i ånden for å se og høre en bekreftelse på hans trofasthet. Han minner meg på nye måter om hvem han er for meg, min familie, og for noen av dere som leser disse ordene som aldri vil vite innholdet i bønnene jeg ber for deg i de foregående timene. Hver morgen blir jeg påminnet om at noe nytt alltid er mulig når Gud er vår konge.

“Stor er hans trofasthet; Hans barmhjertighet begynner på nytt hver morgen ”(Lamentations 3:23).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Klare trompetstøt!

Veien går ikke alltid rett fram i Guds rike. Ofte går den motstrøms! Det koster å følge Herren Jesus, og det vil koste mer i tiden som ligger foran oss. Allerede nå koster det å velge å holde fast ved Guds ord i upopulære spørsmål som handler om hvilken rolle Israel og jødene har i Guds profetiske plan for endens tid, synet på ekteskapet, fosterdrap - bare for å nevne noen av de tidsaktuelle temaene.

I de siste månedene har jeg flere ganger blitt minnet om ordene fra 1.Kor 14,8: "Og hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem ruster seg da til kamp?" (Pollestads oversettelse)

I en uklar og utydelig tid som vår kreves det av oss at vi er våkne og årvåkne og våger å bli stående og holde fast ved de bibelske sannhetene, koste hva det  koste til. Det vil koste deg vennskap, men den som vil være verdens venn, kan ende opp med i bli Guds fiende.

En rakrygget profetisk skikkelse i nordisk kristenhet, Vello Vaim, satte standarden her om dagen i et Facebook-innlegg, hvor han skrev, her i min oversettelse: "Som bibeltroende kristen finnes det ikke noe annet alternativ enn å stå sammen med Israel. Det profetiske perspektivet er klart ved at de først kommer fysisk tilbake til sitt land som Gud også kaller mitt land, for så å bli åndelig gjenopprettet slik det profetiske ordet sier klart og tydelig og som nå blir opprettet før Jesu gjenkomst. La oss tenke på dette i bønn i adventstiden og innfor Jesu snarlige gjenkomst."

Så langt Vaim.

Betyr det at alt det Israel gjør er rett? Nei, slett ikke. Men vi fastholder at Gud er til å stle på medd hensyn til de løftene Han har gitt til Israels land og folk. De er evige.

Nå vil politikerne utide grensen for fosterdrapeet. Da gjelder det å ta stilling for barnet i mors liv. Det gjelder å være tydelig i en utydelig tid.

Martin Luther har sagt noe i denne sammenhengen som vi gjør vel verd å lytte til:

"Hvis jeg høyt og tydelig proklamerer alle sider av Guds sannhet, unntatt det som verden og djevelen akkurat angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus, hvor frimodig jeg enn proklamerer ham. Hvor kampen står, der blir soldatens lojalitet prøvet. Hvis han ikke er trofast der, er han ingen soldat, selv om han er trofast ellers."

Lengselens makt

 Hvorfor venter Gud? Hvorfor gjør han ikke verden om til et himmelrike med det samme? Hvorfor oppfyller han ikke straks våre gode ønsker? 

Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Salme 44,24-25).

Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe. 

Når Gud venter, er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større. 

Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.

Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dyp, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper ditt indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.

Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 364

Uten Jesus mister alt sin mening

 Kanskje du mener at du har det bra. Du klarer deg selv og har alt det du trenger. Da roper du ikke til Gud. Den som ikke har oppdaget sin dype nød, kan ikke virkelig be. 

Noen mennesker har gjennom Guds spesielle nåde fått bevisstheten om sin egen, dype nød risset inn i sjelen. Det er mennesker som helt fra de var barn har hatt en skarp og smertefull opplevelse av tomheten i det de fleste jager etter. Mennesker som vet at de er skapt for Gud, og som dermed opplever alt annet som uvedkommende. De opplever seg selv som en avgrunn som roper etter å bli fylt av Gud.

Men noe av denne bevisstheten finner vi vel hos alle mennesker? Vi ser den kanskje tydeligst i sin egen negasjon, nemlig den følelsen av meningsløshet som er så vanlig i våre dager. Særlig ungdommene våre synes at livet virker tomt. I grunnen er dette en sunn reaksjon. Alt blir virkelig meningsløst når ikke Gud er med. Jesus er selve meningen med menneskenes liv og med verden. Uten Jesus mister alt sin mening. Man kan ikke ta lett på Gud uten samtidig å frata livet sin mening.

Men nettopp denne meningsløsheten avslører vårt dype behov for Gud. Og jo mer vi blir klar over dette behovet, jo bedre forutsetninger har vi for å kunne be. I sann bønn er mennesket forsvarsløst, trengende, fattig. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 376

Hva det hele dreier seg om

 

Hvem er den gruppen som er mest kjent for ikke å gjenkjenne Jesus når han kom? Fariseerne og de skriftlærde. Hvem var det kong Herodes samlet rundt seg? Han samlet de religiøse lederne, og han stilte dem et spørsmål, som de besvarte: hvor skal Kristus fødes? Betlehem.

Med andre ord: de hadde intellektuell forståelse. De hadde akademisk kunnskap, men ingenting av dette ledet dem til å overgi sine liv.

All innsikt, all åpenbaring, alle møter med sannheten, er en invitasjon til å overgi oss til Guds nåde, for pågående møter som forvandler oss. Det handler ikke bare om å sitere læremessige sannheter, og vite at han skal fødes i Betlehem, og gjøre det og det. Det handler ikke om dette. Det handler om det du vet bringer deg til det punkt hvor du overgir deg til Herren.

- Fra en tale av Bill Johnson oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Åndelig visdom

 "Den som tar frem Bibelen skulle ikke bare søke å forstå Bibelen, men også Bibelens Gud." (Sim Yoder fra Santa Fe Mennonnite Church)

"Djevelen bryr seg ikke om hvordan han gjør det, alt han bryr seg om at vi skal bli frafalne." (Joseph Yoder fra Pelkie Mennonite Church)

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Rasputin og sjaman Durek

Grigorij Jefifimovitsj Rasputin - etternavnet betyr 'den utsvevende' - populært kalt 'den gale munken', kom med sine okkulte evner til å øve stor innflytelse på Romanov-familien og dermed på hele tsar-Russland. Jeg har tenkt mye på dette når jeg har bedt for Norge, og det har slått meg at det finnes en viss likhet med den åndelige innflytelsen Rasputin øvde på tsarfamilien og Russland og den innflytelsen sjaman Durek har over det norske kongehuset - og dermed Norge. Åndelig sett. Med sjamanen, som beskriver seg selv, ikke som et menneske, som et reptil, har Norge åpnet seg opp for en okkult forbindelse.

Det siste utspillet fra sjamanen har vakt berettiget oppsikt. Sjamanen påstår at ånder kan bosette seg i barn. Dette skal ifølge Durek gjelde uregjerlige barn, hva han nå mener med det. Foreldrenes skal da holde barnet fast, se det inn i øynene og tale, ikke til barnet, men til ånden eller 'inntrengeren' og be den forlate barnet. Hvor skremmende må ikke dette være for et barn? Her skal altså barnet holdes fast, og det skal oppleve at deres nærmeste pårørende - de som de har mest tillit til - skal stirre dem inn i øynene og tale til åndsmakter som har inntatt dem. Det er et ord for dette og det er overgrep!

Og den som gir rådet er en som selv praktiserer okkultisme og som selv er den som skal drive de okkulte åndene ut! 

Du husker kanskje at Jesus ble beskyldt for at Han drev ut onde ånder ved hjelp av en åndefyrste. Hva svarte Jesus? "Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående." (Matt 12,25)

Det er tid for å søke Gud og be om at det norske hus ikke må komme i strid med seg selv.

Et ord fra Herren

 For noen år tilbake ble jeg gitt Obadjas bok i en profetisk drøm med vekt på vers 21, som fremhevet den snart fremveksten av «befriere». Disse vil være Guds forkjempere som bærer hans hjerte, natur og evner som budbringere for hans rike. Obadja 1:21 erklærer:

Befrierne skal bestige Sions berg for å dømme Esaus fjell, og riket skal være Herrens

Himmelens erklæring for denne sesongen er å befri de fattige og trengende fra deres naturlige og åndelige lidelser. Dette direktivet gjelder både for de fattiges naturlige behov og nødene til de åndelig fattige i hjertet. Videre vil det være en spesifikk salvelse som fungerer som en ildflamme for å fortære åndelige halmstrå som er identifisert i henhold til Esaus ånd. Markus 9:49-50 erklærer:

For alle skal saltes med ild. Salt er bra; men hvis saltet blir usalt, med hva vil du da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere, og vær i fred med hverandre.

- Paul Kaith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Mot i mørkets tid

Den åttende natten av Hanukkah, 1931, i Kiel, Tyskland, tok en kvinne et bilde av menorahen i vinduet deres, med det lokale nazistiske hovedkvarterets flagg, over gaten, i bakgrunnen. Den systematiske slaktingen av mennesker hadde ennå ikke begynt – det var bare politikere og media som spredte frykt, la grunnlaget. Men tegnene var tydelige. På baksiden av bildet skrev fotografen, "flagget deres ønsker å se Judas død, men Juda vil alltid overleve, og vårt lys vil overleve flagget deres."

- Bodie og Brock Thoene/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c) 
 

Hvilken lykke og salighet

 ~Å, hvilken stor lykke og salighet, hvilken opphøyelse det er å henvende seg til den evige Fader. Sett alltid pris på denne gleden som har blitt gitt deg av Guds uendelige nåde, og glem den ikke under dine bønner; Gud, englene og Guds hellige menn lytter til deg.~

Hellige Johannes av Kronstadt

Laodikea-tiden

 Jeg tror de fleste vil være enige i at den laodikeiske kirken beskrevet i Åpenbaringen 3 mest nøyaktig skildrer tilstanden til dagens kristendom. Det ser ut til at det store flertallet i den laodikeiske kirken var fornøyd med sin nåværende åndelige tilstand. Deres tillit så ut til å være til de ytre tingene de hadde.

Likevel kommer Herren med denne fantastiske erklæringen i Åpenbaringen 3:20: «Se, jeg står ved døren og banker på; Hvis noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og spise med ham, og han med meg.»

Dette formidler den aktive involveringen av Herrens nærvær og behovet for en individuell respons. Vi har alle mottatt mange velsignelser fra Herren. Men vi lengter etter og oppdager de tingene "som følger med frelse." (Hebreerne 6:9)

Å bevege seg utover den nominelle kristendommen til et sted med overnaturlig tilgang til herlighetsriker som er personlig erfaringsbasert og transformerende i naturen. Vi er privilegerte som lever på dagen for Herrens "Parousia". Forut for Herrens komme kommer hans "åpenbare nærvær" som er tilgjengelig i denne nåværende time for å gjøre et folk klart for denne storslåtte fullbyrdelsen.

- Paul Kaith Davis (bildet), oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Alt er nakent og bart for Gud

 "Alle ting er nakne og åpne for Gud." Gud utfrier noen ganger på den måten som vi tror han vil ødelegge. Det kan virke rart, da han ville utfri Israel, hisset han opp egypternes hjerter til å hate dem. Kan dette være en sannsynlig måte? Men på denne måten ble befrielsen innledet. Så nå er manges hjerter opprørt til å hate Guds folk, til å hate pakten. men Gud kan bruke deres makt og raseri, som han en gang gjorde av yppersteprestens ondskap og Judas' forræderi; til vår større fordel. Det var ingen måte for Jona å bli frelst, men å bli svelget; han seiler trygt til land i hvalens buk. Gud bringer sitt folk mange ganger til land på de ødelagte stykkene av skipet. Gud kan få fiendene til å gjøre sitt arbeid; noen ganger spiller han sitt eget spill for hånden deres. Så må vi rope ut sammen med apostelen; "Å,  dyp av rikdom, både av visdom og kunnskap om Gud!" Gud vil ikke gjøre oss kjent med hans råd, hans vei er i dypet. Hvis vi ikke kan se en årsak til saksgangen hans; la oss sensurere vår egen grunnhet, ikke hans dybde......Thomas Watson (Guds anatomi på menneskets hjerte)

Av stor profetisk betydning

Jeg kom over denne i går og følte meg straks tilskyndet til å oversette den.

I forgårs kom jeg til å tenke på det amerikanske forfatterekteparet Bodie og Brock Thoene, som har skrevet så mange romaner som har vært til så stor velsignelse for meg personlig. Ja, ikke bare for meg, men for millioner av mennesker verden over. Når jeg i går også ble minnet om den, undrer jeg meg på om ikke Herren har noe spesielt å si oss. Det var da jeg kom over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk: 

28., 29. november er datoer av enorm profetisk åndelig betydning for nasjonen Israel. På denne datoen i 1941 møtte Hitler Haj Amin Husseini, stormuftien i Jerusalem. I det møtet ble planene lagt for å utrydde alle jøder.

Hitler satte i gang SS-trening av muslimske terrorister i Midtøsten.

I dag er det barnebarna til de SS-trente islamske terroristene som planlegger å ødelegge Israel, og drepe alle jøder og kristne.

6 millioner jøder omkom da den onde planen ble vedtatt.

Seks år senere, 29. november 1947, stemte FN for gjenopprettelsen av den jødiske staten Israel.

Samme natt ble den eldgamle Jesaja-rullen fra Dødehavets huler båret av en hyrde til en lærd som innså betydningen!!!

På denne jubileumsdagen, 29. november, fortsetter Hitlers ånd å kjempe for å drive jødene i havet.

Be om Guds velsignelse og beskyttelse over Israel og over jøder og kristne som er målet for det onde. 1. Mosebok 12:1-3!

Alt betyr noe!

Bjørn Olav Hansen (c)

Kom opp hit!

 Det er en varig herlighet som vil bli betrodd modne troende for å sette i gang denne neste delen av himmelens plan. Åndelige dører er åpne med invitasjonen om å "komme opp hit" for å se hva han vil si.

En "portal" er ganske enkelt en annen betegnelse for en åndelig dør. I synene Johannes hadde på øya  Patmos så han en dør stå åpen i himmelen og hørte Guds stemme gå ut fra den. Åndelig tilgang ble gitt ham og gjenspeiler vår nåværende invitasjon for denne sesongen. Åpenbaringen 4:1 sier:

ETTER DETTE så jeg, og se, en dør stod åpen i himmelen! Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en krigstrompet sa: Kom opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje i fremtiden — Åpenbaringen 4:1

Ordet "dør" i denne passasjen er det greske uttrykket "thura" og definert av Strongs ordbok som "en portal eller inngang som tillater en åpning eller lukking og kan være bokstavelig eller figurativ. Det er oversatt dør eller port.»

Vi tilbys guddommelig tilgang til å komme høyere opp i Gud for en ny åpenbaring av Hans herlighet som vil forvandle oss og få oss til å reflektere Hans lys. Det er rettferdighetens lys! I likhet med Johannes hører vi hans stemme si: "Kom opp hit."

- Paul Keith Davis. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bytt plog

I over tjue år har jeg gått på stiene ovenfor hjemmet vårt. I forrige uke skjedde det noe uventet. Mens jeg gikk, kikket jeg oppover og så en gammel, forlatt plog. Den var utenfor min normale synslinje og kunne lett bli savnet. En plog som satt midt i en skog uten åker i sikte var veldig uvanlig. Da jeg så plogen, visste jeg at den hadde en melding vedlagt.

Noen ting vi gjør har gått sin gang. De må bli etterlatt. Der det en gang var en produktiv åker som vi pløyde, og høstet dens åndelige råvarer, har feltet for den høsten endret plassering. Det beveger seg inn i fremtiden. Vi kan gjøre dette mens vi holder på det grunnleggende i vår tro som aldri forandrer seg.

På et tidspunkt vil de som for tiden driver tjenesteplogene, både individuelt og selskapsmessig, måtte være villige til å legge bak seg det som virker produktivt nå, men vil ikke bære oss inn i det fremtidige feltet hvor innhøstingen av Misjonsbefalingen venter. Vi trenger en ny plog for å forberede den innhøstingen.

Israel ble instruert om å reise minnesmerker av stein å etterlate seg som skulle erklære for fremtidige generasjoner at Gud hadde vært trofast på deres reise. Ministry av noe slag handler aldri om å parkere oss i nuet og sette opp en evig leir. Feltet beveger seg alltid fremover i fremtiden. Det vi er villige til å etterlate oss i dag vil bli et vitnesbyrd til fremtidige generasjoner om vår intimitet med Gud og hans trofasthet til å oppfylle det han har lovet.

 - Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sentrum i adventstiden

 "Adventstiden er håpets høytid. Vi skal øve oss i å legge egne planer til side, og se verden med Guds øyne...Jeg tror det vesentligste for oss som kristne, er at vi vokser inn i et dypt vennskap med Jesus."

- Anders Arborelius sitert fra adventsbilaget til Vårt Land

Kirkeåret

 Menneskelivet bygger på rytme. Rytme innebærer alltid en veksling mellom sterke og svake tider.

Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud. 

Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.

De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.

Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362

Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Vær stille!

 

Gud har så mye å si oss, men han kan ha problemer med å bli hørt i alt det bråket vi lager i oss og rundt oss. Å lytte er bare mulig for den som er taus. Bare i tausheten kan vi komme ordentlig til oss selv.

Når du vender deg bort fra indre og ytre prat og går inn i sentrum av deg selv, da oppstår det en indre enhet og taushet i deg. 

I vår ordrike og pratesyke tid er det viktig at du om og om igjen lytter til den indre oppfordringen: 'Vær stille! Kast ikke bort kreftene dine på tomme ord og en overflod av unødvendige tanker!'

Du skal ikke legge alt for stor vekt på det som blir sagt og tenkt. Du skal la ordene og tankene ligge og i stedet være i din egen kjerne, eller stadig vende tilbake dit. Der, i ditt eget dyp, skal du lytte til budskapet fra en høyere og mer interessant verden.

Elisabeth av Treenigheten (1880-1906) har skrevet en av de vakreste bønnene i den kristne fromhetstradisjonen. Her sier hun: 'Evige Gud, min Guds Ord, jeg vil bruke mitt liv til å lytte til deg. Jeg vil bli lutter øre for deg, slik at jeg lære alt av deg.'

Hvis du lytter til Ordet, Jesus, lærer han deg alt. Du får lære Faderen å kjenne, for Ordet uttrykker Faderens vesen. Du får lære Den Hellige Ånd å kjenne, det er jo han som åpner din sjel for å ta imot Ordet. Jesus fører deg inn i treenighetens indre liv, og lar deg finne et hjem der.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 363