2024 - det dages mot kveld

 I det natt glir over til dag Julaften og 1.juledag kommer Herren så stillferdig og svøper meg inn i sitt nærvær. Tre ord kommer til meg, og jeg forstår at de tre ordene har med det nye året å gjøre. To morgener, tre like ord. Setningen jeg fikk er som følger: 'Det er en tid for Guds herlighet, hellighet og ærefrykt.' Jeg nevner dette bare nå, men vil utdype det senere.

Det er en tid for å grave djupere. Det er i tider hvor vi lever det usette skjulte livet i Gud, at vi går djupere. Det er skatter skjult i djupet - våg å grave djupere. Jeg ble minnet om ordene av apostelen Paulus i brevet han skriver til forsamlingen i Korint: "Men som det står skrevet: Hva intet øye har sett og intet øre hørt, det som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, ja, hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham - det har Gud åpenbart for oss ved Ånden, for Ånden trenger til bunns i alle ting også dybdene i Gud." (1.Kor 2,9-10) 

Natt til 1.nyttårsdag 2024 våkner jeg etter en drøm der jeg drømmer om apostelen Johannes på vei til klippeøya Patmos i Egeerhavet. Det var en svært mørk tid - som vår - men det var her i den beksvarte natta at Kristus åpenbarte seg for ham. 2024 er et ubeskrevet blad for oss alle, men Gud er den samme. 

Det var økt engleaktivitet ved Jesu første komme. Det blir ikke mindre engleaktivitet ved hans gjenkomst. Vi er ikke alene, og Herrens løfte er: "For han skal gi sine engler befaling om å vokte deg på dine veier." (Salme 91,11) 

Min bønn for det nye året er denne, hentet fra Salme 89, 16-17 i Pollestads oversettelse: "La dine tjenere se din gjerning, deres sønner din herlighet. Herren vår Guds sødme være over oss! Styrk våre henders gjerning, ja, styrk våre henders gjerning." Og så tar vi med oss til slutt begynnelsen på Salme 91,1: "Den som bor i den Høyestes skjul, finner nattely i den Veldiges skygge."