Guds synlige usynlighet

Veien til Faderen går gjennom Jesus Kristus, ja, Kristus ER veien til Faderen. Denne betoningen av Kristus er et grunnleggende kjennetegn som skiller den kristne bønnen radikalt fra andre former for bønn eller meditasjon. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg", sier Jesus (Joh 14,6). 

Hvis vi vil møte Gud, må vi gå den veien Gud selv har staket ut. Riktignok er Gud større enn det vi sanser og forstår. "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg", står det hos Jesaja (45,15). Han "bor i et lys dit ingen kan komme", skriver Paulus (1.Tim 6,16). Men det betyr ikke at han ikke gjør seg kjent for oss. Han har åpenbart seg og fortalt hvem han er, på vårt eget språk. Gud er ikke bare Den Absolutte og Den Uoppnåelige. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er av Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18) 

Det vil virkelig være tåpelig å tro at vi bare kan finne Gud langt borte, i en annen virkelighet. I Jesus Kristus har han jo vist oss seg selv, på en nesten skremmende tydelig måte. Jesus forklarer ikke Guds vesen bare med ord, men med alt han er og gjør. 

Gud er helt annerledes enn oss mennesker. Men for en kristen ligger ikke det uforståelige ved ham i det at det er umulig å si noe om ham. For det er mulig. Det uforståelige er aller mest det at Gud har klart å uttrykke seg så fullkomment i et menneske at dette menneske kan si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 12