I morges skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster jeg bare husket delvis.
Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.
Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.
Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene. Denne morgenen skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster slapp meg unna.
Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.
Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.
Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene.
- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar