onsdag, mars 06, 2024

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 3


 Jeg har lenge kjent at tiden var inne for å skrive om den bibelske vektertjenesten, samtidig som det var ting som måtte modnes mer fram i livet mitt. Jeg var ikke klar. I helgen kjente jeg at jeg skulle gjøre det, fordi den tiden vi lever i krever det mer enn noensinne. "Våk og be", sa Jesus i forbindelse med sin undervisning om de siste tider. Mandag publiserte jeg den første artikkelen. Samme dag fikk jeg et tidsskrift i posten som jeg abonnerer på. Hovedartikkelen, som er skrevet av presidenten for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, dr.Jürgen Bühler, og har tittelen: 'The year of the watchmen'. For meg ble det en bekreftelse. 

Så skjer det at da jeg skulle publisere artikkel nummer to tirsdag, nektet Facebook meg å publisere den. Den stred visstnok mot retningslinjene for Facebook. Artikkelen handlet om betydningen av å lese Bibelen som grunnlag for vårt bønneliv. At en slik artikkel ble nektet publisert tar jeg som et tegn på at innholdet er viktig.

Hos profeten Habakkuk 2,1 leser vi følgende: "På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." 

Her ser vi vekterens fremste funksjon: han eller hun våker og er på vakt. Men det viktigste av alt er å fange opp hva Gud har å si.

'Shomrim' er det hebraiske navnet for vekter eller vaktmann. Disse vekterne var en del av hverdagslivet i Israel. Og er det fremdeles. Den som har besøkt Israel finner dem utenfor supermarkeder, kjøpesentre eller kontorbygninger. Jo viktigere oppgaver de har jo yngre ser de ut til å være og bedre trenet enn noen andre. De viktigste vaktmennene er plassert utenfor boligen til Israels president og statsminister. I gammel tid var de gjerne plassert oppe på bymurene eller i vakttårn, og deres fremste oppgave var å speide etter fienden og varsle om at fienden kom. Slik er også vektertjenesten i dag. Vi lever i en helt spesiell tid hvor vi må være beredt på at fienden angriper. Derfor trenger vi bønnens menn og kvinner som våker og varsler om fiendtlige angrep. Apostelen Peter sier det slik i 1.Pet 5,8-9: 

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser."

Ha ingen illusjoner når det gjelder djevelen og mørkets gjerninger! Peter er tydelig på hva han er ute etter, og hva vi skal gjøre. Vi skal yte motstand. Ikke ta med silkehansker på den onde. Vi skal stå ham imot, faste i troen. Apostelen Paulus er opptatt av at vi "ikke skal gi djevelen rom." (Ef 4,27) Jakob, Jesu bror, er også opptatt av dette. I sitt brev skriver han: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot så skal han fly fra dere. (Jak 4,7) 

De hebraiske profetene så på seg selv som vektere eller vaktmenn for nasjonen Israel: "Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 3,17) Jeg tror at Gud kaller menn og kvinner til å stille seg på varden og våke over Norges byer og bygder og landets grenser. Han kaller dem for å våke og be, på samme måte som han gjorde det for Israel. I det gamle Israel ble det satt vektere oppe på bymurene og over markene. De utførte ofte sin oppgave om natten: "Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves." (Salme 127,1)

fortsettes 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar