Bønnen som fødte Norge, del 2

 I gårsdagens artikkel om det som står først i Gulatingsloven, ordene til biskop Grimkjell, som lyder slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst. Og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle."

Forfatteren Håvard Sand utdyper dette slik: 

1: "Det første vi skal gjøre som nasjon er å bøye oss...Velsignelse over landet er knyttet til ydmykhet, og derfor må alt starte på kne i bønn."

2: "I de første kristnes tradisjon vendte de seg mot øst når de ba i forventning om Jesu andre komme, ut fra Jesu egne ord: "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24,27) Dette kom også til uttrykk i gravskikkene i middelalderen, der de døde ble gravlagt med ansiktet mot øst i påvente av Jesu gjenkomst, en tradisjon vi har beholdt til våre dager."

3: "Be til den Hellige Krist: Som nasjon skulle vi vende oss mot Kristus i lovsang og tilbedelse og be om hans velsignelse, slik at jorden skulle være velsignet og gi god grøde.

4: "Landet vårt bygd: Gud gav oss jorden for at vi skulle dyrke, kultivere og utvikle den for at et godt og bærekraftig samfunn kunne vokse fram. Slik kan vi bygge landet som gode forvaltere."

5: "Vi ber for kongen, at han får være frisk og styre vår nasjon godt."

6: "Han får være vår venn og vi hans: I denne bønnen og visjonen er vi en nasjon av venner, fra den høyeste til den laveste. Dette er bare mulig hvis landet er gjennomsyret av den kristne tanken om alle menneskers verdi."

7: "Gud være venn til oss alle: Her ber vi om at nasjonen skal være Guds venn."

Kilde: Håvard Sand: Drømmen om Norge, Prokla Media 2022, side 135-138