lørdag, juni 01, 2024

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 2

Metodisten, professor emeritus Howard Snyders, har i sin bok 'Community of the King' gitt oss fire kjennetegn på den profetiske forsamlingen. 

1. Forsamlingen er profetisk, når den skaper og opprettholder en forsonet og forsonende fellesskap av troende: 2.Kor 5,16-21; Kol 2,1-23 og Ef 2,1-22.

All splittelse må ses på som synd og verdslighet, jfr. 1.Kor 3,3-4. I den lokale forsamlingen må forsoningen være mer enn en teori og en usynlig, åndelig foreteelse. Forsoningen må være virkelig og synlig ved at alle kløfter mellom mennesker avhengig av etnisitet, økonomi og elitetenkning blir utfordret bibelsk. Forsamlingen skal hjelpe til med å forsone ektefeller, barn og foreldre, ansatte og sjefer hvor som helst det er disharmoni i relasjoner. Men først og fremst skal forsamlingen være en demonstrasjon av forsoning i sitt eget fellesskap.

2. Forsamlingen er profetisk når den gjenkjenner og utpeker den virkelige fienden: Matt 10,28; Luk 12,4-5; Ef 6,12; Rom 8,38-39; 1.Kor 15,26 og Åp 20,2.

Forsamlingen har selv gått seg vill ved å ta stilling i konflikter uten å gjenkjenne hvem som er den virkelige fienden. Om forsamlingen aksepterer satans falske definisjoner av fienden, så aksepterer den også satans taktikk. Forsamlingen må definere den virkelige fienden i åndeverdenen, som ligger bakom den synlige fienden.

3. Forsamlingen er profetisk, når den fornekter verdens definisjon av makt og utøvelse av makt: Matt 20,20-28; Matt 23,1-12; Mark 9,35-37; Luk 9,46-48; Luk 22,24-27; Joh 13,12-17; Fil 2, 1-11 og 1.Kor 1,18-31.

I forsamlingen får ikke makt være et spørsmål om posisjon, hierarki eller høye titler, men i stedet er det et spørsmål om funksjon og tjeneste. Storheten hos en kristen har ingenting med status, grader eller rykte å gjøre, men hvordan han eller hun fungerer som tjenere. 

4. Forsamlingen er profetisk når den arbeider for rettferdighet i samfunnet: Salme 82,1-4; Amos 5,21-24; Luk 3,10-14; Luk 4,18-21; Matt 11,4-6 og Ef 5,11.

Kristne har et særskilt ansvar for de fattige og undertrykte. Hvordan man behandler de fattige, de undertrykte og de utslåtte og de som ikke har noen sosial og politisk makt er en test på hvor rettferdig et samfunn eller et politisk system er. Derfor er det også en test på forsamlingens rettferdighetsbegrep.

fortsettes
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar