De feil man ser hos andre, er ofte en projeksjon av egne feil. Det som du ikke vil se hos deg selv, overfører du på en annen. Psykologene har gjort oss oppmerksomme på denne eiendommelige mekanismen i vår psyke, det at vi skriver våre dårlige sider på andres regning.
Hvis du legger merke til en flis i din brors øye, gjør du klokt i å lete etter bjelken i ditt eget. Det er jo mye mulig at flisen hos den andre er et gjenskinn av din egen bjelke. De feilene du legger merke til hos andre, kan lære deg mye om deg selv.
Jo mer du lever i kjærligheten, jo mindre henger du deg opp i andre skavanker: "Kjærlighet dekker over alle synder" (Ordsp 10,12). Kjærligheten mistenkeliggjør ikke den andres motiver og ser alltid etter det gode. Når Jesus møter Sakkeus, ser han ikke først og fremst på feiltrinnene hans. Han ser Sakkeus' muligheter.
Det gode er alltid mer sant enn det onde. Den som ser den dype sannheten om en annen, ser alltid en som er skapt i Guds bilde, skapt til å elske og elskes.
Det hører med til en riktig oppdragelse og et ekte vennskap at man noen ganger rolig og saklig peker på den andres feil. Men det viktigste er å glede seg over den andres gode sider. Du skal ikke være misunnelig for dem, men trekke dem fram i lyset. Et menneske utvikler seg mer ved å få de gode sidene bekreftet enn ved å få feilene utryddet. Du blir også mye gladere selv når du ser etter det gode i dine omgivelser, i stedet for det onde.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 230
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar