Hva som skal skje på den andre siden
når alt for meg senkes ned
i evigheten - vet jeg ikke.
Jeg tror, jeg tror bare
at en kjærlighet venter meg.
Jeg vet jo at jeg da,
fattig og uten byrder,
må svare for mitt liv.
Tenk ikke at jeg fortviler for det.
Jeg tror, å, jeg tror
at en kjærlighet venter meg.
Tal ikke til meg om de saliges
herlighet og lovsang
og ikke mer om engler.
Alt jeg kan tro, bare tro
er at en kjærlighet venter meg.
Nå når min stund er så nær
hva kan jeg si - bare le;
det jeg har trodd, det tror jeg alt mer
på terskelen til døden.
Jeg går mot en kjærlighet,
i en kjærlighet synker jeg mykt ned.
Dør jeg, så gråt ikke,
det er kjærligheten som henter meg.
Om jeg frykter - hvorfor ikke?
Minn meg da enkelt på:
at en kjærlighet venter meg.
Han vil åpne meg
helt for sin glede, for sitt lys.
Ja, Far, jeg kommer til deg i vinden,
som ikke vet hvor den kommer fra
eller hvor den farer hen. Mot din kjærlighet,
din Kjærlighet som venter meg.
Søster Alice-Amiee Marin av Jesusbarnet (1896-1976). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar