Gud lar deg vokse

 Så fint for oss mennesker at vi ikke er Gud! Vi ville ha ødelagt uendelig mye, så utålmodige som vi er. Det er ikke lett å luke bort ugresset uten å skade hveten samtidig. Som bonden i Jesu lignelse om ugresset i hveten sies det: "Da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer" (Matt 13,24-30).

På bondens åker er det lett å skille mellom ugress og hvete. Men slik er det ikke på verdens åker. Det er ikke mulig å dele menneskene inn i to kategorier, onde og gode. I gode mennesker finnes det alltid noe ondt. Slik vil det være helt til vi når vår endelige herlighet. Og i såkalte onde mennesker finnes det alltid noe godt. Det finnes egentlig ingen helt onde mennesker. Alle er skapt av en god Gud med en god hensikt, og ingen greier å utrydde dette fullstendig.

Også hos deg er det onde blandet med det gode. Noen ganger i livet stikker det onde hodet opp. Da kan det hende at du blir en byrde til skade for dine medmennesker, akkurat som ugresset i åkeren. Men Gud lar deg vokse. Med uendelig tålmodighet gir han deg stadig nye muligheter til å begynne på nytt. Hver morgen kan du begynne et nytt liv. Hvert øyeblikk kan du vende deg bort fra det onde og være god i stedet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 318