De tegnene som varsler Jesu gjenkomst, lærer oss at vi alltid må holde oss våkne og beredt. Men det finnes knapt noen periode i historien da disse tegnene ikke forekommer. Betyr det at Jesus har lurt oss? Nei! Han vet at tiden alltid er nær (Åp 1,3). I hans øyne er tusen år som dagen i går (Sal 90,4). Han ser også sammenhengen i alt, hvordan hver eneste krig og katastrofe i historien forbereder og viser til de siste og avgjørende katastrofene, de som skal forvandle alt det gamle til noe nytt.
Når alt er som verst, er tiden inne til å håpe aller mest. Når natten er på det mørkeste, da bryter plutselig lyset fram. Dette er noe som stadig skjer. Når du har nådd fortvilelsens bunn, kan plutselig alt snu seg, og et helt nytt liv begynner.
Johannes av Korset skriver dette i et vidunderlig dikt:
Jeg steg ned så dypt, så dypt at jeg steg opp så høyt, så høyt at jeg fant byttet.
For å 'finne byttet', for å nå det vi dypest lengter etter, må vi først stige ned i den avgrunnen som utsletter alt vårt eget. Gud kan bare fylle oss og forvandle oss når vi blir fullstendig maktesløse.
Det som gjelder for det enkelte mennesket, det gjelder også for verden i sin helhet. Når den ser ut til å miste alt og virkelig gå under, nettopp da blir den frelst.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 346
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar