Men mørket er ikke mørkt for deg

 En tid nå har jeg gruet meg for nettene. Det blir til at jeg drøyer så lenge som mulig før jeg legger meg. Da kommer nemlig smertene. Smerter som som det foreløpig ikke er noe lindring for. I tillegg kommer hjelpeløsheten. Jeg trenger nemlig hjelp til å komme inn og ut av senga. De siste nettene har jeg bedt Herren om å få oppleve det kong David opplevde slik han beskriver det i Salme 139:

"Jeg kan si: La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli til natt. Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er som dagen, mørket er som lyset." (v.11-12)

Enkelte netter opplever jeg det slik. Andre netter ikke. Men nettene kan også brukes til fortrolig samtale med Herren. Han som lar lovsanger lyde i natten. Da opplever jeg den djupe fortroligheten med Herren, samfunnet med Hans lidelser.