Jeg har dvelt nokså lenge i min Jesusmeditasjon over beretningen om Jesu forklarelse slik den er gjengitt i Matt 17, og har merket meg følgende setning: "Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt." (v.6)
Det er kun når vi kles nakne for Guds rene og granskende øyne; det er bare da, og kun da, at vi vil fremstå med en autentisk fornyelse av vår sjel. Da kommer vi til en sann kunnskap og bevissthet om Kristi hellighet og samtidige ømhet.
Selv om andre tiders hellige har gjort seg erfaringer med Kristus som kaster lys over himmelveien, kan de ikke på noen måte erstatte våre egne erfaringer av Ham, som vi gjør oss i djupet av våre egne liv. Kristus tilhører hver og en av oss, og er rik nok for alle som påkaller ham.
Kristus har gitt oss løfter om, ikke bare at vi skal kjenne ham og tro på ham, men også at vi skal leve i ham. Han ga oss Ånden ikke bare for å lære oss, men for å bo i oss, forme oss og fornye våre sinn. Den Hellige Ånd tar hver dag fra Kristus hva Kristus er, og gir det til oss!
Livet i Kristus er handling, erfaring, fornyelse og uopphørlig vekst i Ånden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar