Det kommer en dag da Løven av Juda skal brøle

Dette bildet - med denne teksten - har talt til meg over en tid nå: 'Jeg vender tilbake, men ikke som et lam'. Jesus kommer tilbake som Løven av Juda, som brølende løve! Og den brølende løven høres allerede gjennom den stormen og de rystelsene som går over verden. Det har de siste månedene vokst fram, ikke bare en lengsel hos meg, men en sterk forventning om Jesu gjenkomst. Om Hans snarlige gjenkomst.

Åpenbaringsboken har vært og er fremdeles min daglige lesning i lang tid nå. Har du tenkt over hvor mange ganger kongene på jorden omtales i den boken? Det er ikke rent få. Det kommer en dag da Løven av Juda skal stå fram som "herskeren over kongene på jorden" (Åp 1,5). For: "Kongedømmet over denne verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet" (Åp 11,15). Johannes ser også i sine syner noen "djevleånder som gjør tegn". "De går ut til kongene i hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag" (Åp 16,14). Det er djevleånder som slippes løs, og disse vil i nær framtid gå til kongene i hele verden og samle dem til krig mot Israel og Jerusalem. Da vil Løven av Juda brøle på nytt og kongene på jorden vil tape den kampen.

I det påfølgende verset leser vi følgende: "Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam." (Åp 16,15). 

Det er dette som brenner i mitt hjerte nå: at vi må våkne for tiden er nær da Løven av Juda skal brøle, Jesus kommer tilbake. Derfor gjelder det at vi våker og ber og vasker klærne våre i Jesu blod.
 

En drøm om Vladimir Putin

Natt til 13.mai 2024 drømmer jeg at jeg er innkalt til en pressekonferanse. Når jeg ankommer stedet der pressekonferansen finner sted er det overraskende ingen andre deltagere. Jeg er også ukjent med hva pressekonferansen handler om. Plutselig er jeg alene med Vladimir Putin! Han virket veldig liten. Selv er jeg ganske omtumlet. Jeg er alene med Russlands eneveldige hersker. En moderne tsar. Det utveksles ingen ord. Vi befinner oss av alle steder i Oslo. 

Møtet mellom oss er raskt over. Jeg går ut av rommet. Hvem vil tro meg, når jeg sier at jeg har møtt selveste Putin? Ingen!

Jeg tar toget hjemover. Der, i en av togkupeene sitter han: Vladimir Putin. Ingen synes å bry seg. Ser de ham ikke? Etter en tids reise går han av toget og jeg bestemmer meg for å følge etter. Han forsvinner ned i en kjeller. Jeg venter. Jeg tenker at jeg må få tatt en selfie som bevis, for ellers vil ingen tro at jeg har møtt Putin. Jeg banker på, døren er åpen og jeg går inn. Putin ligger i en seng, jeg går bort til ham, og i det han forsøker å reise seg opp, legger jeg hendene mine på brystet hans og begynner å be. Putins kropp rister. Det er som om bønnen treffer ham. Det neste jeg ser er en liten gutt. Halve ansiktet hans er dekket av et blødende sår. Gutten gråter og er utrøstelig.
 

I går hendte det noe

I går publiserte jeg på bloggen og Facebook et av de aller viktigste innleggene jeg har gjort noensinne: 'Nødsbønn for Norge'. Umiddelbart etterpå fikk jeg et kraftig angina-anfall, og de kraftige smertene satt i kroppen langt utover dagen. Det var nok ikke tilfeldig. Er det noe den onde ikke vil så er det å se Guds folk forenet på kne i bønn til Gud, og særlig i en tid som vår. Dette er definitivt ikke tiden for å sove, men for å vekkes opp for å våke og be.

Det heter om barna til Issakar: "Av Issakars barn kom det noen menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Det gjelder som aldri før å kjenne tiden vi lever i for å kunne be rett inn i den. I går opplevde jeg at Herren ledet meg til å lese fra 1.Mos 49,14-15, hvor vi leser følgende om Issakar: "Issakar er et sterktbygd esel som legger seg ned mellom innhengningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell."

Dette hadde jeg ikke lagt merke til før, men dette er en god beskrivelse av en forbeders tjeneste: "Da bøyde han sin rygg for å bære..." Dette er vårt kall akkurat nå: å be for det fagre landet vårt, om vekkelse, omvendelse og beskyttelse

Jeg vil gjerne  oppmuntre deg som ber til å bli medlem av og følge de viktige bønneinitiativene til Benedicte Mella: www.jegernorge.no og til Else Resaland Wiik og Nils-Petter Wiik: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner.

NØDSBØNN FOR NORGE

Jeg har sjelden følt en slik nød for å be for Norge som i disse dager, og jeg fikk ytterligere bønnenød etter å ha lest det Benedicte Mella og Ragnhild Helena Aadland Høen  skriver på nettstedet jegernorge 

Dag 16: Kampen om Norge

Basunen som lyder (eller med det engelske uttrykket 'Clarion Call') handler om å kalle til en høyst nødvendig og umiddelbar handling.

Vi opplever at det som er høyst nødvendig for oss som Guds folk i Norge akkurat nå, er å søke Gud i nødsbønn for landet vårt. Det innebærer noe vi har fokusert gjennomgående på, omvendelse.

Det er imidlertid en annen side ved basunens funksjon. Ikke en motsetning, men noe som hører med og henger sammen: basunen lyder for å varsle og kalle på folket, til å samles og rustes opp for krigstider.

KAMPEN OM NORGE

Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen, Oslo.

Den kristne forfatteren J.R.R. Tolkien har skrevet storverket «Ringenes herre». Den sterkeste scenen i filmatiseringen inntreffer når alt håp ser ut til å være ute for den hvite byen, Minas Tirith, hovedstaden i kongeriket Gondor. Byen har bare 2000 soldater, og er omgitt av 200 000 fiender og et stort mørke. Alt ser ut til å gå under, og det fort.

Akkurat da er det at den lille hobbiten Pippin klatrer opp på byens baune* og setter den i brann. På neste fjelltopp ser de ilden, og de igjen tenner sin baune. Slik flyr vi over ildvardene som tennes på de snøkledte fjelltoppene, til den mektige lyden av Howard Shores episke filmmusikk – en vakker, uforglemmelig musikk som på én og samme tid klarer å formidle stort alvor og stort håp.

Ildvardenes budskap rekker helt fram til naboriket Rohan. Slik gikk det til at da kongeriket Gondor trodde at alt håp var ute – så kom folket i Rohan dem til unnsetning.

«Baunene er antent!» roper forsvarssoldaten i Minas Tirith. «Håpet er tent», sier Gandalv med lys i øynene. Akkurat det er det som må skje i kongeriket Norge nå.

Jeg er Norge-bønnen setter fyr i baunene, så vi skjønner hvilken alvorlig situasjon vi er i, slik at vi samles fra nord og sør, fra øst og vest, og søker Herren sammen, i bønnekamp og i håp for Norge.

«Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» (Salme 121,1f).

Det er håp for Norge, og håp for Europa! Hvis Norge, et av verdens mest sekulariserte land, vender om, så vil det kunne skje hvor som helst i Europa.

Dette vet jeg: Den virkelige, dypeste kampen om Norge er allerede i gang. Den foregår i det åndelige. Nå.

Dette føler jeg meg så sikker på at jeg tør å si det til deg som er med på Jeg er Norge: Din plass er i første rekke. Nå. Det haster. Finn din plass! Gå i fylking!

Vi lever i en tid med stort alvor og stort håp.

«Jeg er ikke redd. Jeg ble skapt for dette», sa St. Jeanne d'Arc. Du ble skapt for en tid som dette.

«Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.» (Klag 3,25-26)
Så be på dine knær for Norges omvendelse! Be på vegne av Norge! Du er Norge!

* Vete, vedvarde eller ildvarde (norrønt viti, «tegn, merke, varde», nynorsk vite) eller baun og baune (etter dansk bavn) er et signal- eller varselbål som inngår i et varslingssystem basert på lyssignaler.

Himmelen på jord

 "Selvfølgelig må du begjære himmelen, men før himmelen blir gitt befaler Kristus oss å realisere himmelen på jorden, å oppføre o9ss på jorden som om vi var i himmelen og å bære hele verdens bønner."

-Hl.Johannes Chrysostomos/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Stedbunden

 Å være stedbunden i en tid og i et samfunn som vårt med en så stor grad av mobilitet, kan lett oppfattes som noe antikvert og negativt. For meg er det annerledes. Av mange gode grunner. Ikke et vondt ord om reiselyst og oppdagertrang. Det har absolutt sine velsignelser.

Men man behøver ikke å reise langt i fysisk forstand for å oppleve mye.

Disse linjene skrives mens jeg ser ut mot noen for meg kjente åser. Det er et landskap med ro og øynene finner hvile i å dvele ved dem. Her har jeg flesteparten av mine hverdager.

I en tid preget av så mye rastløshet er det godt å finne ro og fred i det hverdagslige. Jeg kjenner til mennesker som har bodd hele livet sitt på et sted, som aldri har reist mer enn noen få kilometer, men som har reist lenger inn i Guds dybder enn de som har reist til langtvekkistan! Som apostelen Paulus skriver i Rom 11,33: "Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier."

Dagen da englene danset

Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Apostelen Paulus summerer opp innholdet i Kristi himmelfartsdag på denne måten i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:

"At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt." (Ef 4,9-10)

Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Himmelfarten innebærer jo at Kristus setter seg ved Guds høyre hånd. Han inntar æresplassen ved Faderens side, som Allherskeren og det er fra denne plassen, hvor Han nå går i forbønn for de hellige, at Han en dag skal reise seg og komme tilbake til jorden.

Jesu frelseshistoriske gjerning er ikke sluttført før Han setter ved Faderens høyre hånd i Guds tronsal. Det er fra denne æresplassen Han pinsedagen 'sender over dere det som min Far har lovet', (Luk 24,49), nemlig Den Hellige Ånd.

Kristi himmelfartsdag har siden 300-tallet blitt feiret som en av kirkens store festdager. Påskelyset, som ble tent påskenatt og som har brent siden, blir gjerne slukket denne dagen. Kristus er nå ikke lenger hos disiplene legemlig. Jeg har skrevet en del om Kristi himmelfart før her på bloggen. Her er et lite utdrag

"Han førte dem ut imot Betania og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Og de falt ned og tilad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede." (Luk 24,50-52)
Det er veldig interessant å se nærmere på innholdet i denne teksten, fordi den inneholder en dyp symbolikk. Ordene "han førte dem ut", er det samme verb som brukes i Septuaginta for å beskrive utgangen fra Egypt. Jesus har ført sine ut - gjennom sin lidelse, død og oppstandelse - himmelveien er åpen, nå er det banet en vei like inn til Faderens tron

Disiplene blir ført ut mot Betania. Nå er det de som mener at det finnes en motsigelse i dette, og at Bibelen ikke er korrekt. For i Apostlenes gjerninger står det at Kristi himmelfart skjedde med utgangspunkt i Oljeberget. Dette er slett ingen feil eller selvmotsigelse, fordi det ikke innebærer noe problem i forhold til stedsangivelsen her, da Betania ble oppfattet å ligge nær Oljeberget, jfr. Luk. 19,29.  

Det er også interessant å merke seg at Betania var stedet der Jesu inntog i Jerusalem hadde startet, se Luk. 19,29-40. Her bodde noen av Jesu nærmeste venner: Maria, Marta og Lasarus. Her hadde Jesus tilbrakt noen av de beste dagene Han hadde hatt i nært fellesskap med gode venner. Det er derfor et passende sted for hans endelige forherligelse og himmelfart. Dessuten har jo også Oljeberget en sterk symbolsk viktighet, fordi det er her til dette stedet at Jesus kommer tilbake!

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17) Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.”

“Hvorfor er Kristi himmelfart så neglisjert? For en tid tilbake hadde avisen Vårt Land en artikkel om dette, og en teolog sa det omtrent slik: Jeg har alfri forstått betydningen av denne dagen, og feirer den ikke. Svaret er egentlig ganske tidstypisk. Jeg tror det er mange årsaker til at det er slik.

For det første faller Kristi himmelfartsdag på en torsdag. Hadde den falt på en søndag, hvor kristne likevel kommer sammen til gudstjeneste, så hadde den kanskje fått noe større oppmerksomhet. Men dette er ingen skikkelig forklaring. Jul kan falle på en hvilken som helst dag i uken uten at det får noen betydning.

En annen årsak er at Kristi himmelfartsdag ikke er knyttet til naturen. Jul feirer vi jo om vinteren, påske om våren og naturen spiller inn for å skape den rette "stemningen". Det vil si, det gjelder jo på den nordlige halvkulen. Litte annerledes er det å henge pynt på et palmetre!

Den tredje årsaken har kanskje med det å gjøre at vi berøres mer av at Jesus kommer til oss, enn forlater oss. Avskjeder og fravær av noen en er glad i er triste greier. Vi er så menneskesentrert og jordbundne at vi fryder oss over at Jesus kalles "Immanuel" (Gud med oss, jfr Matt 1,23), og klarer ikke helt å forholde oss til noen som "er i himmelen".

Men den aller viktigste årsaken er nok den at vi ikke har forstått betydningen av Kristi himmelfart. Dette er nok også mer sant når det gjelder vestlig kristendom enn den østlige. Siden kristenheten delte seg i to, i 1054, har de vestlige kirkene - både Romerkirken og protestantene - lagt vekt på Kristi død på korset og dette har vært sentrum for deres forkynnelse og det gir seg blant annet uttrykk i deres arkitektur. I Østkirken - det vil si de ortodokse kirkene - har man fokusert mye mer på Kristi oppstandelse.

Forskjellen i vektleggingen - Kristi korsdød eller Kristi oppstandelse - har da også en direkte betydning for hvordan vi tenker på Kristus. Konsentrerer vi oss om Kristi korsdød er fokus rettet mot det Kristus gjorde for oss i fortiden, men er vi opptatt av Hans oppstandelse er vårt fokus rettet mot det Han gjør for oss nå og også hvor Han gjør dette.

Edin Løvås poengterte alltid betydningen av Kristi himmelfartsdag. Han skrev også en egen salme for denne dagen. Der heter det:

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut, kunne se det og følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp, langt bortenfor skyer og kloder. For Han som steg ned, Han steg seirende opp, for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, og oppfyller likevel altet. Han står midt i blant oss, i lys fra Guds Ånd som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, hver natt er vår Herre tilstede. Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!

Med Kirken bekjenner vi: "for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende."

 

Slitsom helbredelse

I går møtte jeg det igjen. Helt sikkert velment, og tro meg - jeg har prøvd! Hva det handler om? Om å tale Guds ord til din syke kropp, fra du våkner til du legger deg! Utrolig slitsomt, spør du meg. Er virkelig Gud avhengig av at vi sier de 'riktige' ordene for å kunne bli helbredet? Til krampa tar oss? Er det virkelig slik at Gud sitter på sin trone og teller antall bekjennelser med de riktige ordene? 'Nå er Bjørn Olav oppe i 2699, men jeg svarer først når han er oppe i 2700 ganger'.

For en slitsom tro dette er, basert på gjerninger!

"Si bare ett ord", det holdt for Jesus.

Jeg er far til to, og når barna mine spør meg om noe, venter jeg ikke til de har spurt hundre ganger og har sagt de riktige ordene før jeg svarer. For meg representerer dette et fremmed Gudsbilde.

Jeg har gjennom mange år bedt for mennesker som sliter med sykdom, også alvorlig syke, som har blitt helbredet. Jeg kunne fortelle deg om under, men jeg har også bedt for mange som ikke har blitt helbredet. Meg selv inkludert.

En dag er jeg helt sikker på at Gud helbreder meg, om det er på den ene eller den andre siden av evigheten, vet alene Gud. Jeg tror på helbredelse, og jeg ber frimodig for syke, men jeg tror ikke på noe trosformular eller teknikk. For meg er og forblir helbredelse ved bønn et mysterium.
 

Drømmen om en løve

     |I natt drømte jeg om en løve. Først var den skremmende å se til, og den var såret. Et blødende sår fra dens side, som om den var stukket av et spisst trestykke. Den vandret gatelangs inn i en by. En mann gikk foran og likesom banet en vei foran den. Når den brølte rystet alt rundt den, men i sporene etter den blomstret det. De vakreste blomster. Den bar med seg liv og legedom til folkene.

De kommende tre ukene blir spennende

Nattverdbordet var dekket og møtesalen var nesten fullsatt under gudstjenesten i Baptistkirken på Otta i går formiddag. Jeg hadde gleden av å tale om Jokebed, mor til Moses, og de uredde jordmødrene som sto opp mot det tyranniske og undertrykkende regimet til Farao, onde krefter som var rede til å ta livet av den kommende generasjon. Det har vært den ondes strategi fra begynnelsen av. Nå er Gud i ferd med å reise opp en ny generasjon av bedende ungdommer i Norge, og de trenger åndelige mødre og fedre som vil kjempe for dem og gi videre til den kommende generasjon det de selv har fått fra Gud. Det var så godt å dele Guds ord med en så lydhør forsamling.

De kommende tre ukene blir både spennende og utfordrende!

Da skal jeg under legetilsyn prøve ut Parkinson-medisin. Jeg har prøvd disse medisinene tidligere. Resultatet ble at jeg fikk blodtrykksfall og måtte slutte med dem. Nå skal blodtrykksmedisinen reduseres, og så får vi se hvordan det går. Jeg har også prøvd en annen parkinsonmedisin og da fikk jeg en kraftig allergisk reaksjon. Kan dere be om at det lykkes denne gangen. Be særlig om at jeg må slippe å bli svimmel. Dette er et forsøk på å bedre situasjonen for meg. Smertenivået har aldri vært så høyt som nå.

Jeg skal prøve å skrive noe til blogg og Facebook daglig, men det kan hende at jeg ikke klarer å publisere så jevnlig disse tre ukene.

Søndag taler jeg i Toten frikirke.
 

Om edderkoppnett - Gud vil fjerne ondskapens systemer

Det er 24. april, dag 201 av krigen. Noe Herren talte veldig tydelig til meg under bønnevaken i dag var om ondskapens systemer. Noen av dere har hørt meg dele disse tingene før, men jeg føler at det er noe med timingen. Jeg følte en så sterk salvelse av Herren i dag da vi snakket om tidspunktet for denne visjonen for denne situasjonen.

Et syn om systemisk ondskap og dens "edderkopper"

Synet er godt i tråd med Skriften og en måte å be skriftmessig på. Da jeg mottok det tilbake i 2011, hadde jeg sett disse edderkoppene som spant onde nett. De var ondskapens systemer.

Patricia, min kone, sang Herrens bønn da hun plutselig sa: «Frels oss fra ondskapens systemer.» Jeg forsto at det ikke er nok bare å fjerne onde ledere fra makten. De har produsert onde systemer, som en edderkopp som produserer et nett.

Så vi må be ikke bare vedrørende den onde edderkoppen, men også om edderkoppnettet.

Over hele denne regionen, egentlig, kan du til slutt gå tilbake til edderkopper, eller onde ledere, som har dannet onde systemer, disse edderkoppnettene. Og så har de selvfølgelig tatt andre til fange.

Så Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og houthiene i Jemen er alle en del av dette edderkoppnettet. Det er andre edderkopper som åpenbart er over de forskjellige gruppene. Og til syvende og sist er hovededderkoppene de som er en del av regimet i Iran.

Så i dette synet så jeg at forbederne tok bare én dråpe av blodet fra Lammet, noe som betyr mye for oss akkurat nå.

Vi har nylig feiret påske og kraften i Lammets blod på dørstolpene til hjemmene. I dette synet var det bare én dråpe av Lammets blod drysset på en ond edderkopp, og den onde edderkoppen angret enten, noe vi foretrekker, eller ble fjernet fra makten.

Imidlertid valgte Gud å fjerne den onde lederen fra makten.

Og så så jeg Herren dukke opp som løven av Juda med sylskarpe klør, og han begynte å klø fra hverandre for å bare rive og rive i stykker visse ondskapssystemer der folket hadde ropt om utfrielse fra disse farao-lignende edderkoppene.

Bekreftelse av synet

Så vi delte dette synet i april 2011 på Karmel, nær fjellet der Elia var nord i Israel, og vi delte det til nasjonene som var der. Karmel-menigheten betjente mange sudanesiske flyktninger på den tiden, så Sudan ble inkludert i det som ble delt.

Jeg har aldri sett dette før, men det var en overskrift allerede dagen etter som svar på vår bønn. New York Times-overskriften sa at Sudans onde edderkopp har blitt fjernet eller tatt ut av edderkoppnettet hans. Det var faktisk overskriftene som brukte de samme ordene som vi hadde brukt.

Og de sa at han hadde vært en ond diktator. Jeg tror at de i omtrent 30 år hadde forsøkt å styrte ham. Han hadde brakt landet til total fattigdom fordi alle pengene gikk til å gjøre dem til terrorstat nummer to i hele denne regionen. Og han hadde holdt folket i fattigdom mens han brukte alle pengene, akkurat som Hamas, på våpen og trening av terrorister.

Men han ble styrtet. De kalte det et mirakel, og de brukte disse ordene: En edderkopp har blitt fjernet fra edderkoppnettet hans. Så Herren minnet meg sterkt om dette i dag, og jeg føler at dette er tidspunktet hvor vi må forkynne det sterkt over de onde edderkoppene fra Iran, fra Hizbollah, fra Hamas og fra houthiene.

Utdtag fra det siste nyhetsbrevet til Rick Ridings, leder for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

 

Tidens tegn - en profeti

Daniel 5:25-28. ‘Mene, Mene, Tekel, Parsin. Og disse ordene betyr: Mennesker, Gud har talt dagene for deres regjeringstid og gjort slutt på det. Tekel, du har blitt veid på vekten og funnet mangelfull. Parsin, ditt rike har blitt delt og gitt til mederne og perserne.’ NCB

Min kirke, hvem har forhekset deg? Ser du ikke skriften på veggen? Kan du ikke lese tidens tegn? Hva har skjedd med deg? Hvordan falt du og ble som Laodikea? Du hevder å ha øyne som ser, men du er fullstendig blind. Du vet sikkert at en rød himmel om natten betyr at en god dag følger. Det ser ut til at du ikke engang kan lese de naturlige tegnene lenger. Hva er det blitt av deg mitt folk, hvorfor har du lukket dine ører og dine øyne.

Jeg taler til deg min kirke, over hele verden. Jeg setter tegn i himmelen og på jorden, men du ser dem ikke. Du ler og håner de samme tegnene jeg gir deg. Hva er galt med deg? Hvordan ble du så hjerteløs, Mitt folk. Hvem har forhekset deg, slik at du ikke kan se skogen for trærne?

Skriften er på veggen, kirke, skriften er på veggen. Men du ser det ikke, du leser det ikke, du legger ikke merke til det. Hvorfor vil du ikke høre min stemme lenger? Hvorfor filtrerer og pasteuriserer du mitt profetiske ord til deg? Hvorfor redigerer, klipper og filtrerer du det?

Du lever i veldig mørke dager, og du er uvitende om hva som skjer rundt deg. Du skal være Kirken, lyset i mørket, løsningen på problemet. I stedet har du blitt problemet, du har omfavnet mørket og du har blitt politisert i stedet for å representere Mitt rike. Du ser på verden gjennom verdslige mørke øyne, du har omfavnet verdens dårskap og ser den som sannhet. Du ser skiltene og skylder på miljøet. Er du helt blind, er du helt uten fornuft og intelligens? Hva er galt med deg Mitt folk?

Gå ut av henne, mitt folk, gå ut av henne, for hvis du ikke gjør det, vil du bli tatt i dommene som jeg skal føre over Babylon i denne time. Du må våkne, du er i alvorlig fare og vil bli revet med verden hvis du ikke skiller deg fra henne og hennes doktriner og læresetninger.

Du har tatt mitt evangelium og blandet det med menneskets nye tradisjoner og har benektet min kraft i det. Du har bøyd kne for Ba'al, du har bøyd kne for Babylons rike. Du har blitt verre enn Laodikea, du har blitt så verdslig og kjødelig at du ikke er til noen himmelsk og åndelig nytte for Meg.

Du er så nær slutten av dagene at du trenger å våkne! Våkn opp o sovende, stå opp og våkne. Likevel, selv når dere hører disse ordene, spotter og spotter noen av dere at slike ting ikke kan være. Ondskapen på jorden er nå så stor, og mitt folk sover så. På den tiden da Min kirke skulle be og på sine knær be om at Min nåde skal falle over nasjonene deres, er dere for opptatt med å snorke og underholde dere selv.

Big Ben stoppet, klokken til nasjonen frøs, klokken ti og elleve ringetoner ble hørt. Dette er et tegn til deg Storbritannia. Du tror du er inne i den tiende timen, du føler at du har mye tid igjen. Realiteten er imidlertid at det faktisk er den ellevte time, ikke den tiende. Jeg kan ikke understreke at det haster med deg mitt folk. Hester løp løpsk og forårsaket total kaos i hovedstaden din. Dette er et symbol på det som skal komme. Hestene representerer krig, hungersnød, pest og pest. Disse tingene vil forårsake kaos for din nasjon.

Jeg kan ikke understreke for deg hvor kortfattet dette ordet min kirke. Jeg har advart deg og advart deg, men du har ikke lyttet. Du er opptatt med dine egne saker, å bygge dine egne hus og paneler av sedertre mens huset mitt er i ruiner og forfall.

Denne nasjonen har nå mindre enn ett år. Jeg vil gi deg mange tegn og under som vil bli satt på nyhetene. Du vil se mange merkelige hendelser som virker tilfeldige og merkelige som vil bli rapportert i mainstream-nyhetene dine. Det vil være tegn i himmelen og tegn på jorden. Hvorfor skal jeg gjøre dette? Fordi dere ikke har lyttet til dem som jeg har sendt, har dere ikke lyttet til min Hellige Ånds hvisking. Det ser ut til at mange av dere bare kan se gjennom medias linse. Så dette er hva jeg vil bruke for å forvirre deg og forvirre deg. Kanskje det vil være nok til å vekke noen av dere.

Tikk, tikk, tikk takk, se på den profetiske klokken. Du er så nær slutten av dagene at du trenger å våkne. Tiden renner, tiden renner ut. Ikke la deg rive med av dommene som skal komme. Du skal være av et rike som ikke kan rokkes, men hvis du ikke våkner, vil du bli tatt med i dommene med denne nasjonen.

Til slutt tester jeg hjertene deres. Jeg siler deg akkurat nå. Noen er i balansen, andre har tatt standpunkt. Se Israel, følg henne nøye. Hun er et tegn for nasjonene, en fornærmelsesklippe for mange. Hun er den viktigste profetiske hjørnesteinen som min kirke har forkastet. Hvorfor har du avvist henne når jeg ikke har gjort det? Mange blir holdt i vektskålen, og mange er funnet å være svært mangelfulle i Min kirke.

‘Mene, Mene, Tekel, Parsin. Og disse ordene betyr: Mennesker, Gud har talt dagene for deres regjeringstid og gjort slutt på det. Tekel, du har blitt veid på vekten og funnet mangelfull. Parsin, ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.

Christopher Wickland 25. april 2024

Chris Wickland, pastor/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

 

Nestekjærligheten seirer

 Endre hjertet ditt, og du vil endre dine veier. Rydd opp i grådigheten og plant veldedighet. Akkurat som grådighet er roten til alt ondt, er roten til alt godt nestekjærlighet.

- Hellige Augustin av Hippo/Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Filosofi, vitenskap og kristen tro

 Hvorfor er det slik at noen menn, etter å ha studert godt og blitt døpt som kristne, fornekter kristendommen og gir etter for filosofi og vitenskapelige teorier som antatt sannere ting enn kristendommen? Av to vesentlige grunner: enten på grunn av deres svært overfladiske kunnskap om kristendommen, eller på grunn av synd. En overfladisk kunnskap om kristendommen beveger seg bort fra den, og synden flykter fra Kristus mens forbryteren flykter fra dommeren. Fordervede og grunne kristne har ofte vært sterke fiender av kristendommen akkurat som de ugudelige. For de som er grunne og fordervede, er det langt mer behagelig å bade i den grunne dam av menneskelige tanker enn i Kristi truende dyp. For de som oppriktig følger Kristus, inviterer Kristus dem stadig inn i dypere og dypere dybder, slik han en gang inviterte apostelen Peter: «Gå ut på dypt vann! "

- Saint Nicolas Vélimirovitji/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Kristus og lidenskapene

Lidenskaper, mine kjære venner, oversvømmer oss, overvelder oss, de faller over oss som uopphørlig øsende regn. Men det spiller ingen rolle. Det som betyr noe er Guds uendelige barmhjertighet.

- Salige Aimilianos av Simonopetra/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

 

Når du faller, reis deg opp igjen

~Mine brødre, gjør alt som står i deres makt for ikke å falle, for den sterke idrettsutøveren skal ikke falle, men hvis dere faller, stå opp igjen med en gang og fortsett konkurransen. Selv om du faller tusen ganger, på grunn av at Gud trekker sin nåde tilbake, reis deg opp igjen hver gang, og fortsett å gjøre det til din dødsdag. For det står skrevet: 'Hvis en rettferdig faller sju ganger,' det vil si gjentatte ganger gjennom hele livet, 'skal han stå opp igjen' [Ordspråkene 24:16].~

- Hellige Johannes av Karpatene/oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

Hester, en profeti og noen byggningsmenn

Som mange andre da jeg så synet av de to høyt trente hestene fra Household Cavalry som løp gjennom sentrum av London, fikk det min oppmerksomhet. Dagen før hadde vi spist på "The Running Horses!" Jeg visste at Gud ville tale til oss og mobilisere oss i bønn. Denne artikkelen er et samarbeid fra flere personer.

HVA VET VI?

08.20 deltok syv hester og seks soldater fra Household Calvary (som er det seremonielle ansiktet til regimentet) i en rutineøvelse. Da de ble satt sammen i Belgravia-området, slapp en byggherre like ved plutselig tunge steiner fra stor høyde ned i en Grab Hire-vogn, uten å ane konsekvensene. På siden av vogna var det store gule skilt

"PASS PÅ BLINDSONEN".

Hestene ble forskrekket, og fem av dem stakk av uten rytterne. Tre kavalerister ble innlagt på sykehus. Tre hester ble fanget raskt, men to løp i over seks mil og forårsaket kaos gjennom gatene i London sentrum. Det ble stille i gatene da de to hestene løp sammen, og journalister kommenterte hvor skummel atmosfæren var til tross for at det var rushtid.

Ruten de løp var:

• Chancery Lane = lov

• Belgrave Square = Ambassader og diplomatiske tjenester

• Fleet Street = Media

• Buckingham Palace Road = Kongelig familie og transportknutepunkter for buss og tog.

Senere avslørte forsvarsministeren James Cartlidge navnene på de to løpende hestene. Den svarte hesten het Kveker = ikke bare en risting, men et kirkesamfunn som presset på for sosial reform og rettferdighet. Den hvite hesten som var dekket av blod het Vida = Life (spansk).

Løp med hestene Jeremia 12;5 «Hvis du har løpt med menn til fots og de har slitt ut deg, hvordan kan du konkurrere med hester?»

Mens hestene løp, stoppet Big Ben (kjent som den store klokken i Westminster) med viserne fryst fast til kl. 09.00 i mer enn en time!

Klokkene fungerte også feil og utførte 11 klokkespill klokken 10.06. Big Ben frosset etter 2 års restaurering. Big Ben hørte så den 11. timen for tidlig og ga oss en times varsel!!!

HVA TROR VI GUD SIER?

BIG BEN - Var dette et svar fra 22/2/24 da pro-palestinske aktivister projiserte de antisemittiske ordene "Fra elven til havet" på Big Ben's Tower?

De gjorde dette mens dusinvis av politi så på. De overvåket en protest utenfor Parlamentet. Scotland Yard sa at betjentene ikke kunne handle fordi det "ikke var en straffbar handling". Dette var under en Commons-debatt der parlamentsmedlemmer advarte om trusler fra "islamistiske ekstremister" som kveler demokratiet.

I 2017 sa profeten Charlie Shamp: «Hold øynene opp for Big Ben, noe overnaturlig er i ferd med å bli sett. . . Jeg hørte Herren si: "Mitt øye er på dette landet og min hånd på nasjonens tid, et kairos-øyeblikk er i ferd med å komme! Jeg vil få et tegn til å komme fra Big Ben som vil markere øyeblikket da jeg har endret tiden og sesongen for nasjonen England og byen London.

Alt vil stoppe og folk vil snu seg for å se og høre. Be mitt folk om å markere øyeblikket når det skjer, for det vil være et tegn på stor forandring i landet."

Er den 11. time som taler til oss om å vekke kirken og slippe løs lyden, for tidens haster. Historien om jomfruene i Matteus 25:1–13 kommer til tankene.

HESTERNE – Det som skjedde var en fullstendig forstyrrelse av den etablerte kontrollen av kavaleriet og slett ikke det som forventes av et veldig høyverdig regiment. De utfører væpnet rekognosering, som vakter... Sporer hvor fienden jobber strategisk.

Gatene som er tomme mens hestene løp gjennom minner oss om Guds hånd på situasjonen da han stilnet gatene – det kunne vært så mye verre.

Mens vi ba henviste vårt CWM-team til Åpenbaringen 6 og Åpenbaringen 19:11-13

«Jeg så himmelen stå åpen, og foran meg var det en hvit hest, hvis rytter heter Trofast og Sann. Med rettferdighet dømmer han og fører krig. Øynene hans er som flammende ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet på seg som ingen kjenner utenom han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og navnet hans er Guds Ord.

Åpenbaringen 19:16 "På sin kappe og på sitt lår har han dette navnet skrevet: Kongenes konge og herrenes herre."

Quaker representerer – den svarte hesten i Åpenbaringen som bærer rettferdighetens vekt for å riste og avsløre alt som må bringes frem i lyset, inkludert i Kirken.

Vida ble skadet og representerer - Jesus rytteren på den hvite hesten med kappen dyppet i blod og det blodet som drypper mens han løp gjennom gatene. Ved hans blod er vi helbredet og der det har vært død, vil NYTT LIV komme.

Det vil skje en risting og omveltning av falske krefter og kontroll i LOV, REGJERING OG DIPLOMATISKE TJENESTER, MEDIA OG KOMMUNIKASJON OG TRANSPORT.

Ordspråkene 21:31 Hesten gjøres klar til kampens dag, men seieren hviler på Herren.

Dette er en mulighet Herren gir oss til å være i forkant av kampen for å se og be strategisk. Det er som om han har ryddet et rom i det åndelige riket der han sier ta opp rollen din som 'rytter' med Jesus. Som åndelige vakter kan vi få Intel når vi spør Gud. Vi er bemyndiget til å avvæpne fienden og å bringe rettferdighet.

Vi må være forberedt og velge rettferdighet. Som vi gjør, vil Gud salve sitt folk med styrke til å holde kursen og ikke bli kastet av eller distrahert.

Vi tror at dette er en vekker og en mulighet for Guds folk til å ta opp vår åndelige autoritet! Vi føler at Herren sier at han fjerner rytterne fra den seremonielle religiøse kirken!!

Det er viktig å ikke være redd, men å mobilisere kirken til å be om det.

Gud vil ha barmhjertighet og snu kampen ved portene til vår nasjon.

BYGGERNE - Til tross for advarselen på vognen – «pass på blindsonen», var arbeideren som gjorde jobben sin uvitende om hvilken innvirkning steinspruten ville ha på hestene, rytterne, kaoset startet og problemene for alle som møtte dem! Mens fienden arbeider, lukker Kirken det blinde øyet. Hvem snakker inn i våre blindsoner?

Fornemmelsen av at Herren viste ødeleggelsene som ofte skjer når vi lukker øynene når folk blir forkastet og avvist (med vilje eller ikke) fra Kirken. Krøllene av smerte forårsaket av mennesker og deres familier, bølgen av kaos og forvirring som utløses er forferdelige, og ofte er vi som Kirken uvitende.

Vi trenger våre bønner for å være presise, pilspissen. La oss be for:

• Angre der vi har forsømt og avvist mennesker som har forårsaket stor smerte og kaos.

• Angre der vi ikke har jobbet sammen.

• Tilgi alle som har påført oss smerte eller anstøt.

• Virkelig kjærlig enhet i Kirken.

• Muslimer i denne nasjonen skal bli frelst.

• Visdom for regjeringen og de væpnede styrkene fordi vi er inne i en tid hvor vi potensielt kan gå i krig.

• Ledere vil ikke lenger bare være seremonielle.

Mange velsignelser

Sue Sinclair. Oversatt til  norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Ilden vil komme over øynene dine

 JEG HØRTE HERREN SI: ‘ILD KOMMER OVER DINE ØYNE. JEG MÅ RENSE HVORDAN DU SER. OMFAVN OG ØNSK VELKOMMEN MIN BRANN PÅ DINE ØYNE.’

Nylig hørte jeg Herren si: ‘Ild kommer over øynene dine. Jeg må rense hvordan du ser,’ og jeg begynte å se Guds ild strømme kraftig gjennom Kristi kropp. Da denne hellige ilden begynte å strømme, kunne jeg høre et dypt stønn i atmosfæren, og det var stønn fra Herrens hjerte, dypt stønn, som kalte folket sitt til å ‘komme høyere opp’ og se slik han ser. Jeg hørte Herren si: 'Mange ser ikke som jeg ser. De ser gjennom kjødet og filtrene som MÅ fjernes i denne timen, hvis Mitt folk skal se som jeg ser, motta guddommelig informasjon og gå i forbønn.' (Intel = 'intelligens': åpenbaring, innsikt, visdom, retning og strategi fra Gud.)

Jeg hørte Herren si: ‘Mitt folk må omfavne og ønske Min ild velkommen på deres øyne. Det er mange som fokuserer og gir hengivenhet og oppmerksomhet til ting i denne verden, til ting på jorden, og lar distraksjon ta blikket deres - og det hindrer det de ser.' på øynene dine. Det er på tide å FOKUSERE OG BE som aldri før. Det er på tide å overgi synet ditt til Meg og tillate Meg å INNRETTE synet ditt for å SE slik jeg ser. For mange presser hardt på for å forbli i hvordan de ‘ser’ og ‘oppfatter’ ting i disse dager, fordi deres hjerter ikke ønsker å overgi seg og gi slipp og la Meg ha full kontroll. Rystelsen og ilden som kommer vil bare føre til at det som er grunnlagt og grunnfestet i Meg forblir.

'Tiden er påtrengende, og mine øyne streifer rundt på jorden og leter etter dem som vandrer i ydmykhet foran Meg og lar Meg korrigere deres syn og justere deres hjerter. For det er en stor fristelse å "anta" i denne tiden, og du må holde deg LANGT fra det stedet: LANGT fra stedet for antakelse og formodning ved å stå dypt overgitt til Meg, dypt i Mitt Ord og kjenne Meg. At jeg kan lære deg på en større måte på mine måter.

"Mine øyne streifer rundt på jorden og jeg ser mange i Min Brud som er uvillige til å håndtere krenkelser og bitterhet, sår og sår mot hverandre. Jeg kaller dere, mitt folk, tilgi som dere har blitt tilgitt. Gi slipp på krenkelsene, slipp smerten og smerten og la Min Ånd komme inn og bringe helbredelse og helhet. Det er på tide å gi slipp. Jeg er din hjelper og jeg vil styrke deg, men du må være villig til å gi slipp og tilgi. Det er på tide å legge ned utilgivelsen, bitterheten og forakten. Jeg kaller deg Mitt folk, slipp deg. Tilgi og la Min Ånd helbrede deg, og elske gjennom deg. Ikke la deres indre verdener og deres hjerter være steder for ulydighet og hvor bedrag kan herske. Jeg kaller deg til å gi slipp og løslate, i lydighet til Mitt Ord.

«For i de kommende dagene kommer det til å bli viktigere enn noen gang før at Mitt folk ser slik jeg ser. Jeg slår alarm i Ånden. Jeg kaller dere, Mitt folk, dypere inn lønnkammeret for å høre hva Jeg sier, dypere inn i et sted med fokus på Meg alene, og dypere inn i stedet for forbønn. Det er på tide å FOKUSERE OG BE som aldri før. Fokuser og be! Fokuser og be! Du må kvitte deg med alle distraksjoner og holde øynene dine fast fokusert på Meg. For i disse dager trenger du skjelneevne og Min visdom på enestående måter: og Jeg gir ut Min skjelneevne og visdom til dem som søker med rene, ydmyke hjerter. For mye i disse dager er ikke mye som det ser ut til, og Mitt folk MÅ ha øyne til å se, skjelne og forstå. (Ordspråkene 16:16)

‘I disse dager, Mitt folk, må dere rope etter skjelneevne og forståelse ved Min Ånd, fra stedet med dyp ydmykhet foran Meg. Hør, Mitt folk, igjen, mange ting er ikke som de ser ut til, og det krever ØYNE FOR Å SE SOM JEG SER og for å høre og motta Min strategi og Min retning. For i de kommende dagene vil du se større avdekking og avduking når jeg avslører ting som foregår bak kulissene, under overflaten; og stor dømmekraft vil være nødvendig for veiledning, justering, forståelse og denne guddommelige intelligens gitt for målrettet forbønn, din beskyttelse og styrking.'

Ordene omringet meg sterkt igjen:

'GIV OVER SYNET! GI DITT SYN!’

Jeg begynte da å høre et dypt, dypt rop mens Guds Ånd fortsatte å bevege seg gjennom Kristi kropp, og det var ropet om omvendelse. I den rensende ilden på øynene var det en stor åpenbaring av områder hvor vi ikke har sett slik han ser. Atmosfæren var full av Herrens tungtveiende nærvær da denne omvendelsen kom frem, og et DYP stønn kom fra kjernen til mange som erklærte: ‘JEG MÅ SE SOM DU SER! Bare som du ser, Herre. Bare som du ser, Herre. Ta mine øyne, bruk mine øyne, og lær meg å SE og OPPLEVE.’

Og jeg så de som gir fra seg synet – for å tillate denne rensende Herrens ild på øynene deres – motta SKÄRPET laserfokus, himmelsk syn, og Herren økte deres skjelneevne og guddommelige intelligens i denne timen. De begynte å vandre i et større rike av autoritet og makt, ettersom de hadde dødd for enhver form for å se, bortsett fra å se slik HAN ser.

  Da hørte jeg Herren si:

‘Jeg døper deg i styrke og frimodighet, mens du fortsetter å overgi ditt syn og ditt liv til Meg. For det vil være noe av det jeg viser deg og gir ut til deg som vil endre dine justeringer, få deg til å gå en annen vei, lede deg inn i ukjente territorier, kreve at du reiser deg og snakker Mitt Ord når andre rundt deg kan være redde , få deg til å gå mot kornet, få deg til å reise deg, forkynne og be på en helt ny måte. Forbedere — Jeg øker antallet nattevakter i denne tiden, gjør deg klar til å se lenger og dypere enn du har sett før, og til å motta et høyere nivå av guddommelig intelligens. Len deg inn og lytt og jeg vil gi deg instruksjon i forbønn.

‘Mitt folk, alarmene lyder i Ånden. hold FOKUS OG BE! Rop ut for å oppfatte og for større skjelneevne og forståelse. Frimodighet og styrke vil være nødvendig for dagene som kommer, og når jeg øker ditt guddommelige syn og innsikt. I denne presserende timen er det et presserende kall fra Mitt hjerte om å FOKUSERE og lytte.’

«Ja, hvis du roper etter innsikt,

Og løft din røst for forståelse;

Hvis du søker dyktig og gudfryktig visdom som du ville sølv

Og søk etter henne som du ville gjemte skatter;

Da vil du forstå den [ærbødige] frykten for Herren [det vil si å tilbe ham og se på ham som virkelig fryktinngytende]

Og oppdage kunnskapen om Gud.

Ordspråkene 2:3-5 AMP

- Lana Vawser/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Bønnen som fødte Norge, del 2

 I gårsdagens artikkel om det som står først i Gulatingsloven, ordene til biskop Grimkjell, som lyder slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst. Og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle."

Forfatteren Håvard Sand utdyper dette slik: 

1: "Det første vi skal gjøre som nasjon er å bøye oss...Velsignelse over landet er knyttet til ydmykhet, og derfor må alt starte på kne i bønn."

2: "I de første kristnes tradisjon vendte de seg mot øst når de ba i forventning om Jesu andre komme, ut fra Jesu egne ord: "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24,27) Dette kom også til uttrykk i gravskikkene i middelalderen, der de døde ble gravlagt med ansiktet mot øst i påvente av Jesu gjenkomst, en tradisjon vi har beholdt til våre dager."

3: "Be til den Hellige Krist: Som nasjon skulle vi vende oss mot Kristus i lovsang og tilbedelse og be om hans velsignelse, slik at jorden skulle være velsignet og gi god grøde.

4: "Landet vårt bygd: Gud gav oss jorden for at vi skulle dyrke, kultivere og utvikle den for at et godt og bærekraftig samfunn kunne vokse fram. Slik kan vi bygge landet som gode forvaltere."

5: "Vi ber for kongen, at han får være frisk og styre vår nasjon godt."

6: "Han får være vår venn og vi hans: I denne bønnen og visjonen er vi en nasjon av venner, fra den høyeste til den laveste. Dette er bare mulig hvis landet er gjennomsyret av den kristne tanken om alle menneskers verdi."

7: "Gud være venn til oss alle: Her ber vi om at nasjonen skal være Guds venn."

Kilde: Håvard Sand: Drømmen om Norge, Prokla Media 2022, side 135-138

Initiativ til 21 dager i ekstraordinær bønn for Norge

 Fra 26.april kaller 41 norske bønneledere til 21 dager med ekstraordinær bønn for Norge. Bønneinitiativet avsluttes med en tre-dagers 'Ester-faste' 14.-17.mai. Fasten brytes kl.07.00 17.mai. På 17.mai kl.17.00 samles vi til et felles øyeblikk for blant annet å gå ned på kne for Gud kledd i bunad/festklær og med norske flagg. Du kan bli med fra der du er. Hver og en av oss kan stå innfor Gud og identifisere oss med vårt folk - og be på vegne av landet vårt, slik Daniel gjorde for Israel i Daniel 9. 

Hvorfor be og faste framfor akkurat denne helgen? 17.mai og pinse sammenfaller i år. Det er 2024, og Norge feirer 1000 år med kristenrett i landet. Samtidig opplever vi at Norge er i en tilstand hvor det er et stort behov for å komme tilbake på Guds veier: på det grunnlaget Han har gitt oss for landet! Tilbake til røttene. Og det innebærer fornyelse!

Det oppleves riktig og viktig å gå inn i en dyp renselsesprosess fram mot nasjonens fødselsdag - som gir oss håp og tro inn mot pinsen, som jo er Kirkens fødselsdag.

Jeg har selv undertegnet dette viktige bønneinitiativet og jeg vil gjerne oppmuntre alle mine bedende venner til å be disse 21 dagene.

Du kan finne mer informasjon ved å gå inn på denne linken: jegernorge.no

Bønnen som fødte Norge, del 1

Jeg tar stadig fram igjen bønnen som fødte Norge, og vil gjerne oppmuntre alle som ber for Norge til å be den i dette jubileumsåret. Kristenretten som stod først i Gulatingsloven begynte slik:

"Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans. Og Gud være venn til oss alle." 

Min gode venn, Håvard Sand, forfatteren av boken 'Drømmen om Norge', skriver at 'biskop Grimkjell var sikkert arkitekten bak, men kong Olav var sannsynligvis med i utformingen av ordene.' Sitatet er hentet fra Håvard Sand: Drømmen om Norge. Prokla Media 2022, side 135-136, første opplag.

I en ny artikkel som publiseres i morgen, skal vi se nærmere på bønnens innhold og anvendelse.
 

Jerusalem i profetisk lys, del 4

 Mandag denne uken var første dag i årets jødiske påskefeiring. Sentralt i fortellingen om jødenes påske er 2.Mosebok kapittel 12 og følgende. I den sammenhengen har jeg merket meg noen ord fra 2.Mos 12,40-42: "Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt var fire hundre og tretti år. På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. Denne natten våket Herren for å føre dem ut av landet Egypt. Den samme natten hører Herren til som en våkenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt." Bibelen forteller oss at Herren både våker over land, folk og ikke minst sine evige løfter. Gjennom profeten Jeremia sier Herren Gud: "For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det." (Jer 1,12) Enkelte oversettelser oversetter med 'fullfører'. I Salme 121,3a-4 leser vi følgende: "...Din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke Israels vokter." Abrahams, Isaks og Jakobs Gud holder nøye regnskap. På dagen fire hundre og tretti år etter at israelittene kom til landet Egypt, dro de ut. Det er ingen tilfeldigheter i Guds historie.

Det var heller ingen tilfeldigheter da den jødiske staten ble gjenopprettet 14.mai 1948. Det er uten tvil den dagen som er den største profetiske oppfyllelsen av Guds løfter i de tyvende århundre. Det skjedde også helt nøyaktig ifølge Guds profetiske ord. Hør bare: 

"Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg...Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende." (Jes 43,1 og 5-6)

"Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land... Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte." (Esek 11,17 og v.19)

"Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen...Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit." (Jer 31,4-5)

De to neste stegene på Guds profetiske endetidskalender handler om Jerusalems ødeleggelse og gjenopprettelse. Ødeleggelsen kom i år 70, og forutsies av Jesus i han eskatologiske tale i Luk 21,20-24a: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som er med barn og de som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag."

Dette skjedde i år 70 etter Kristus. Etter at templet var ødelagt, ble jødene fordrevet, til alle folk og nasjoner. Landflyktigheten varte fram til 14.mai 1948. Under 6 dagers krigen i 1967 går resten av vers 24 i oppfyllelse: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Det som nå gjenstår for Jerusalem er at hedningenasjonene atter en gang samler seg mot Jerusalem for å innta byen.

Drøm natt til 24.04.24

 I natt drømte jeg at jeg var på et prestekontor. Inn kommer det en loslitt kar, med mange plastposer med klær i. Han er drukken. Han sier han er kommet for å gifte seg. Da jeg spør hvem bruden er, blir han med ett taus.

Jeg går ut et ærende og da jeg kommer tilbake er det flere uflidde og loslitte menn. De skal tydeligvis gifte seg alle sammen, og etter hvert forstår jeg med samme kvinne!

Jeg snakker med en som er så annerledes enn de andre mennene, han er så ren, er det en engel? Han ber meg se nærmere på mennene. Da er det at jeg ser det, de har alle Armani-dresser under de loslitte klærne! Da sier engelen: Disse er tyver og bedragere!

Da våkner jeg med ordene fra 2.Kor 11,2-4: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med en mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne."

Bønnen modner

 Det finnes to måter å be på. Den ene er å ville få noe av Gud. Det er å be, insistere og 'kjempe' med Gud for å få ønskene oppfylt.

Lignelsen om enken og dommeren er et eksempel på en slik bønn (Luk 18,1-8). Enken ber dommeren om å få sin rett. Dommeren vegrer seg til å begynne med, men siden enken er så utholdende, gir han seg til slutt. Og Jesus legger til: "Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper på ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart." 

Meningen med denne lignelsen er ikke at vi skal mase så inderlig at Gud til slutt oppfyller vår bønn fordi han så og si blir 'beseiret' av oss. Gud er ikke som dommeren. Han gir oss snart vår rett når vi ber ham. Han svarer på alle bønner. Han oppfyller alltid behovene til den som ber. 

Men en dag innser du kanskje at ønskene dine ikke gjelder de virkelige behovene dine, du bør forandre på ønskene dine.

Den første formen for bønn et menneske lærer, er vanligvis det å be om å få noe. Du vender deg til Gud i din nød og ber om hjelp. Det er utmerket. Gud vil hjelpe deg.

Men bønnen din modner og vokser til. Etter hvert forskyves tyngdepunktet mer og mer bort fra ditt eget jeg og til Gud. 

Bønnen blir en måte å være på. Det blir å være stille hos Gud, se på ham, beundre ham, lytte og være åpen for å ta imot. Bønnen blir en måte å la seg elske på. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 215

Jerusalem i profetisk lys, del 3

 Ironisk nok er et av Jerusalem navn 'fredens by'. dette nevnes allerede i 1.Mosebok: "Melkisedek, kongen i Salem", velsignet Abraham. (1.Mos 14,18) Salem betyr 'fred' eller 'fredelig', men Jerusalems historie har vist seg å være alt annet enn fredelig. Ser vi nærmere på jødenes historie, ser vi at innbyggerne i Jerusalem har blitt ført bort i fangenskap av Nebukadnesar og av babylonerne, og templet i byen ble rasert av romerne og innbyggerne massakrert. I våre dager har vi konflikten mellom Palestina-araberne og israelerne, og da særlig om Tempelplassen.

Dessuten taler Bibelen om en kommende storpolitisk strid om byens fremtid: "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (Sakarja 12,3) 

At Jerusalem kalles fredens by er først og fremst profetisk, for varig fred vil det ikke bli i Jerusalem før Messias kommer tilbake. Når Jesus en dag setter sine føtter på Oljeberget innledes Tusenårsriket. Det blir en forunderlig tid da hvert menneske i følge profeten Jesaja: "Skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver...og de skal ikke lenger lære å føre krig" (Jes 2,4). Da skal ulven beite sammen med lammet, og livet selv skal strømme fra Tempelplassen til Dødehavet. På hver side av elva vil Livets tre vokse. Det skal være tolv forskjellige slags frukter, ett slag for hver måned. Bladene på disse trærne vil virke helbredende for folkeslagene ( se følende bibelsteder: Jes 11,6-7 og Åp 22,1-2). 

I Jerusalem bygget kong Salomo det andre templet, et byggverk som i dag regnes blant verdens sju underverker. Men Jerusalem er også byen hvor profeten Jeremia og Frelseren Jesus ga uttrykk for moralske verdier som har lagt grunnlaget for en rettferdighetens standard for alle verdens nasjoner. 

Jerusalem er byen der Jesus satt i skråningen opp til Oljeberget og gråt over byen mens han utbrøt: "Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profeten og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" (Matt 23,37-39).

Evangelisten Lukas skriver også om dette: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die." (Luk23,28-29). Det Jesus tenker på her var det som skjedde 37 år etter at Jesus uttalte disse ordene, beleiret romerne Jerusalem under keiser Titus. Matmangelen var da så alvorlig at titusener av Jerusalems innbyggere døde av hungersnøden. Moses forutså dette forferdelige som skjedde i 5.Mos 28,49-57. Jeg foreslår at du finner frem Bibelen din og leser disse versene.

fortsettes

Jerusalem i profetisk lys, del 2

 Jerusalem har verdens oppmerksomhet, mer enn noe annet sted på jordkloden. Tatt i betraktning at Israel er et lite land, og det finnes konflikter rundt omkring i verden, har byen et unaturlig høyt antall journalister. Til tross for at det pågår en krig på europeisk jord, har Israel større fokus i avisers-kringkastingsselskapers redaksjoner. Kan det være fordi den endelige kampen om Jerusalem står for døren? Den som profeten Sakarja profeterer om: "For jeg vil samle alle hedningefolk til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så blir en stor dal..." (Sak 14,2-4a) Hver eneste dag kan du se i media hvordan stormskyene samler seg over staten Israel.

Det er ingen annen by som Jerusalem på jordens overflate. Jerusalem! Bare ordet i seg selv rører ved djupe følelser hos mange, minner fra fortiden og håp for framtiden. 

Fra de tidligste tider er historien om Jerusalem en beretning om krig og fred, storhet og elendighet, glitter og skitt, Salomos visdom og om blodige slag. 

Det er Gud som har utvalgt Jerusalem til sin by: "Men jeg utvalgte Jerusalem...for at mitt navn skal bo der til evig tid...Jerusalem, som jeg har utvalgt...vil jeg la mitt navn bo til evig tid." (2.Krøn 6,6,7,16 og 33,7)

Det er Gud selv som har valgt å opprette sin bolig på jorden i Jerusalem til evig tid. Grunnlaget for dette ble lagt av Gud gjennom kong David. I 1.Kong 11,36 leser vi: "Men hans sønn (Salomo) vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der." Kong David går god for den guddommelige tilstedeværelsen når han skriver følgende: "Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad...Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg...Gud gjør den fast til evig tid. Sela. Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. For denne Gud er vår Gud for evig og alltid." (Salme 48,2,3,9,13-15) Salme 132,13 er inne på det samme: "For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig."

Jerusalem er Israels hjerte. Byen har alltid vært og kommer for all framtid til å være, den evige og udelte hovedstaden i staten Israel. Da folket vendte tilbake til Israel fra fangenskapet i Babylon og mennesker fra andre nasjoner ønsket å ta del i gjenoppbyggingen av byen, forklarte Nehemja dem følgende: "Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem. (Nehemja 2,20) 

Kong David, Israels store poet og profet, erkjente den store betydningen som Gud har tillagt sin egen by, Jerusalem. For David var Jerusalem hans livs lidenskap, selve sjelen i ham. Derfor sier han: "Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!" (Salme 137,5-6) Det David sier i klartekst er følgende: Dersom jeg glemmer Jerusalem blir jeg aldri i stand til å spille harpe - han var en meget habil harpespiller - eller synge. Så høyt elsket han Jerusalem.

fortsettes

Jerusalem i profetisk lys, del 1

Jerusalem er magisk. Jeg husker spesielt en kveld jeg gikk gatelangs alene på vei til Vestmuren - eller Klagemuren som den også kalles. Solstrålene var lave i det dagen gikk over til kveld, og det var merkelig stille i gatene. Jeg gikk der og ba og kjente Guds nærvær. Jeg har beskrevet opplevelsen jeg hadde ved Vestmuren i en bok jeg skrev for noen år siden, om forbønnstjenesten for Israel. Jerusalems historie er verdens historie, men det er også en krønike om en fattig provinsby i Judeas åser, som Gud utvalgte som sin by. Det var Storbritannias statsminister, Benjamin Disraeli (1804-1881) som sa dette: "Jerusalems historie er verdens historie; den er mer, den er historien om himmelen og jorden."

 Byen Jerusalem med sin 3000-årige historie er også fremtidens by. Det er til Oljeberget vår Herre Jesus Kristus skal sette sine føtter en dag. En dag skal "alle jordens hedningefolk samle seg mot den." (Sak 12,3) Jerusalem er nevnt 830 ganger i Bibelen, men ikke en eneste gang i Koranen. Hva er det som er så spesielt med denne byen? Den britiske historikeren og forfatteren, Simon Sebag-Montefiore som har skrevet Jerusalem-biografien, en bok på hele 745 sider, forundrer seg over dette: "Av alle steder i verden, hvorfor Jerusalem? Stedet lå langt fra handelsrutene rundt Middelhavet, det var mangel på vann der, stedet ble brunsvidd av sommersolen, markfrosset av vinterens vinder, deres forrevne klipper er ubarmhjertige og ugjestmilde." Byens legendariske, tidligere borgermester, Teddy Kollek deler ikke Montefiores syn. Han skriver dette om Jerusalem: "Byens unike geografiske beliggenhet i skillet mellom innflytelsessfærene fra regionens eldgamle riker - Egypt, Assyria, Babylon, Persia, Hellas, Rom og Bysantimum, i likhet med araberne og tyrkerne - har konstant utsatt byen for krigens farer og ødeleggelser."

Jeg er av den overbevisning at Gud har to eiendomsfolk, et jordisk, som er Israel og et himmelsk som er menigheten. Skal vi forstå Bibelen rett må vi forstå at Gud arbeider ut fra et sentrum, og sentrum er verken Rom, Konstantinopel, Moskva, Brüssel eller New York - men Jerusalem. Det finnes både et frelseshistorisk sentrum - som er og forblir Jesu soningsdød på korset, og et geografisk sentrum som er og forblir byen Jerusalem. Denne byen er utvalgt av Gud. I Salme 132,13-14 kan vi lese: "For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all min tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Sion er bare et annet navn på Jerusalem. Vi legger merke til at det er Gud som har utvalgt denne byen fremfor noen annen by, "fordi jeg har lyst til det." Utvelgelsen er altså Guds, og vi merker oss også at denne utvelgelsen ikke er tidsbegrenset: "Dette er mitt hvilested for all tid." 

Profeten Esekiel er inne på det samme, hvor han sier: "Så sier Herren Herren: Dette Jerusalem satte jeg midt iblant hedningefolkene og la land rundt omkring henne." Det er Herren selv som kaller Jerusalem for: "jordens navle." (Esek 38,12) 

fortsettes