![](http://photos1.blogger.com/blogger/121/2074/320/various.jpg)
- Jo, jeg har hørt om ham, svarte munken. - Men han er bare et enkelt menneske. Han har ikke noe å skryte av. Han er en stor synder, og slett ikke noe menneske dere bør oppsøke. Hold dere unna slike, la ham være i fred. Gå til presten i menigheten hvor dere hører til, det er mye bedre. Han kan be for dere, og Jesus kan helbrede.Det går mange slags rykter om denne munken, og mange av dem er sikkert sanne. Som sagt, han er en elendig synder.
De tre kvinnene fikk ikke denne munken til å røpe hvor munken med helbredelsens nådegave bodde. Dermed dro de skuffet bort. Men de kunne ikke glemme denne munken, som hadde helbredelsens nådegave. Så i ukene som fulgte, spurte de den ene, så den andre, og til slutt traff de en, som visste hvem denne munken var, og hvor han bodde. Han kunne fortelle at han bodde i svært enkle kår, i en eneboerhytte inne i skogen, noen mil fra der hvor de bodde. Da innså de tre kvinnene at det var den samme munken de hadde truffet!
Denne historien forteller mye om den ydmykhet som finnes blant ortodokse kristne, og den viser oss at alle nådegaver, ikke tilhører oss eller har noe med oss å gjøre. De er nådeGAVER. For denne munken var det aller viktigst å peke på Jesus, og gi Ham all ære! Noe å lære for oss, dette. Henlede oppmerksomheten bort fra oss, og på Jesus! Ikke minst er dette viktig i en tid, hvor enkelte kristne opphøyes til noe stort, og om man kommer i berøring med dem, da vil det skje både det ene og det andre mirakel. Man dyrker det ene navnet etter det andre, men det er bare Jesus som fortjener og skal ha all ære, lov og pris!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar