Glimt fra Hutterianernes historie del I

Ved flere anledninger har jeg glimtvis vært innom historien til den del av døperbevegelsen som kalles Hutterianerne. I noen artikler fremover, skal jeg gi et mer inngående innblikk, i denne delen av denne spennende delen av kirkehistorien. Bildet viser en samling hos Bruderhof, som er en del av denne bevegelsen. Hutterianerne fører sin historie tilbake til reformasjonens århundre i Europa. Da skriver vi 1500-tallet. Fram til 1520 var Tyskland og Sveits katolsk, og det er i Sveits vi møter forløperne til denne bevegelsen. Sammen med andre medlemmer av Den Sveitsiske Brødrekirken hadde de vært trofaste tilhengere av reformatoren Zwingli. Men da Zwingli, i strid med hva han tidligere hadde ment, gikk inn for å organisere de som hadde brutt med den katolske kirke, i en statskirke, ble situasjonen en annen. Men det var også to andre viktige forhold: Zwingli ville gjøre medlemskap i kirken obligatorisk, og dessuten begynte han også å forsvare barnedåp - noe han tidligere ikke hadde gjort. Da var det mange grupper av kristne som brøt med Zwingli, og ble stående utenfor den statskirken han organiserte. Det er disse som etterhvert blir kalt for gjendøpere, eller anabaptister.

En annen av reformatorene, Martin Luther, gikk hardt ut mot disse kristne grupperingene. Han forsvarte at myndighetene brukte harde midler for å slå ned på dem. Gjendøperne, eller bare døperne som de også ble kalt, ble av Luther sett på som vranglærere og revolusjonære opprørere. Både den katolske, Luthers og Zwinglis kirker foraktet og forfulgte disse.

Det var tredje uken i januar 1525 at myndighetene i Sveits goddtok Zwinglis forslag og gjorde barnedåpen obligatorisk. Grunnen ble lagt for landets reformatoriske kirke, men også for Brødrekirken, idag ført videre som Mennonittene, etter grunnleggeren Menno Simmons. Blant disse opprinnelige Brødrene var det noen kristne som mente at de kristne var forpliktet til å ha felles eiendom seg imellom, slik det var praktisert i Jerusalem i aposteltiden. "Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det." (Apgj 2,44) "Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles." (Apgj 4,32) Disse troende skilte seg ut fra bøndene som gjorde opprør på denne tiden, at de gjennom århundrene også nektet å bære våpen selv når myndighetene forlangte det av dem. Det er en sterk grad av pasifisme blant Hutterianerne den dag i dag. Mange av dem er sterkt engasjert i fredsskapende arbeid i mange av verdens konfliktfylte områder. Men fordi Luther og andre blandet disse gruppene sammen med bøndene som gjorde opprør, og andre sekteriske grupper som fantes på denne tiden, led også Hutterianerne svært mye.

Reformasjonsårhundrets Europa så annerledes ut enn idag. Det var langt flere stater, men også livlig trafikk over grensene. Blant annet av den grunn finner vi igjen de samme åndelige bevegelsene i Sveits, Nederland, Tyskland og Østerrike. I det område som kalles Moravia - i Østerrike - var det en større grad av frihet til å praktisere sin tro, enn andre steder i Europa på denne tiden. Hit kommer en gruppe kristne fra Sveits og slår seg ned i byen Nikolsburg. Men også her blir det etter hvert vanskeligere og vanskeligere for dem å være. Våren 1528 flytter 200-300 av disse fra Nikolsburg under ledelse av Jakob Widemann. I en landsby kalt Bogenitz blir det første Bruderhof organisert. Under Widemanns ledelse ble det utpekt noen midlertidige ledere. Disse la en utbrettet kappe på jorda framfor seg og sa at de som ville gå med i deres brodersamfunn skulle legge sine eiendeler der. Også i Nikolsburg hadde de delvis praktisert eiendomsfellesskap, så det var ikke helt nytt. Jakob Widemann ledet Bruderhof-fellesskapet frem til 1535, da han ble henrettet i Wien for sin tros skyld.

Det var Jakob Hutter, eller Jakob Hattemaker, som kom til å gi bevegelsen det navnet som den har den dag i dag. Han bodde i Tyrol og var leder for en gruppe evangeliske kristne der. Vennene i Tyrol sendte Jakob til Austerlitz, der flyktningene fra Sveits nå hadde slått seg ned. Nå skjer det mye mellom de ulike gruppene av døpere. Nye forsamlinger dannes, flokken i Austerlitz splittes, og noen av dem flytter til Auspitz. I 1533 henter de Jakob Hutter for å bli deres leder. Hans tolkning av Bibelen og særlig dens praktiske ordninger ble bestemmende for ettertiden. Men som leder får Jakob Hutter bare virke i to år. I 1536 blir Jakob Hutter brent for sin tros skyld. Det skjer i Innsbruck. Martyren har sin minnedag 26. februar - sammen med 2172 andre!

En søster av Jakob Hutter hadde allerede i 1529 lidd martyrdøden, samme år som rikdagen i Speyer innførte dødsstraff for folk som lot seg døpe "om igjen". Denne forbrytelsen ble sett på som så alvorlig at det ikke var nødvendig med noen formell rettergang eller domsavsigelse, - gjendøperne skulle uten videre henrettes. Loven fra 1529 har sitt utgangspunkt i et edikt mot døperne i 1527. Her kan en lese at alle som stod ved sin tro skulle brennes på bålet eller drepes med sverd. I 1529, hvor det skal ha vært over hundre anabaptist-menigheter bare i Tyrols daler alene, skjerpes denne loven, slik at enhver som var anabaptist skulle drepes - også om man frasa seg troen. Hus hvor døperbevegelsen holdt møter skulle brennes. Bare etter få måneder kunne myndighetene rapportere at over 700 døpere var blitt drept i Tyrol.