lørdag, mars 24, 2007

Lesning i fastetiden: Korsets tegn



Jeg har skrevet om det å gjøre korsets tegn før. Det er en enkel og konkret måte å ære Kristi kors på. Så det første jeg gjør når jeg våkner, og det siste jeg gjør før jeg sovner er å tegne meg med det hellige korsets tegn. I dag fant jeg en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres, av karmelittmunken, Wilfrid Stinissen, som er så god at jeg gjerne deler den med bloggens lesere:

Allerede tidlig i Oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst og fra venstre til høyre skulder. Å gjøre korsets tegn er som å stille opp et sterkt skjold foran seg: "Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8,35) Da Jesus hang på korset. var det ikke Han som bar det, men korset som bar Ham. Så kan vel du og jeg oppleve at korset bærer.

Korsets tegn er en konkret sammenfatning av troen. Korset begynner øverst, i pannen. Alt begynner øverst, i himmelen, hos Faderen. Han er prinsippet, selve livets kilde. Siden synker hånden ned mot hjertet. Gud kommer ned fra himmelen, Han blir menneske i Jesus Kristus. Og Jesus Kristus bor i våre hjerter. Den vertikale, nedadgående linjen uttrykker inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Så trekker du linjen fra venstre til høyre skulder. Det er Den Hellige Ånd som forbinder og forener alt. Det er i Ham at Gud er virksom her på jorden, i dine horisontale forhold og engasjementer.

I stedet for å gjøre korsets tegn, kan du bli et kors selv. Da må du strekke ut hendene dine. Mennesker er aller vakrest når de strekker ut hendene for å be til Gud eller omfavne et menneske. Korsets tegn minner deg stadig om at du er korsfestet med Kristus og ikke lenger lever ditt eget liv. (Gal 2,19-20)

2 kommentarer:

  1. Jeg har i flere dager nå tenkt på dette med å gjøre korsets tegn. Sist gang lørdags morgen når jeg våknet. Jeg vet du har skrevet om dette før, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne det igjen. I stedet får jeg ny frisk serverering ;-)

    SvarSlett
  2. Jeg har hatt stor velsignelse av å gjøre korsets tegn - i mange år nå. Det kjennes helt naturlig. Til å begynne med litt vanskelig mens andre så på, fordi jeg var redd for å virke "for åndelig". Men ikke nå lenger. Det er blitt en del av meg. For meg handler det også om ærbødighet for det hellige, for ikke å si: Den Hellige.

    SvarSlett