søndag, juli 08, 2007

Vekkelsen i Wales, del 2



"Mitt land og mitt elskede folks behov er en åndelig vekkelse gjennom en særskilt utøselse av Den Hellige Ånd", skrev en 83 år gammel domprost i Wales før vekkelsen brøt løs. Dette skrev han i en avis i 1903, og oppmuntret til at det ble dannet bønnelenker.

I byen New Quary hadde en metodistpastor ved navn J. Jenkins, fått en spesiell nød for den åndelige situasjonen i Wales. Han hadde lest en bok, som skapte en åndelig hunger hos ham selv, og han ble senere døpt i Den Hellige Ånd. Dette gav ham en forvissning om at intet annet enn en mektig åndsutøselse kunne redde forsamlingen og Wales. Sammen med en annen pastor kalte han sammen til en konferanse, som ble holdt i august i 1904. Der tilbrakte de en hel natt i bønn om at Gud skulle oppreise et redskap for den vekkelsen man ventet på. Resultatet av dette var at flere mennesker ble frelst i ulike forsamlinger. Bønnemøter ble holdt hver eneste kveld i en tre ukers tid. En søndags formiddag hadde pastor Jenkins oppfordret ungdommene i sin forsamling til å avlegge sine vitnesbyrd. Etter en tids taushet reiste en ung jente seg, som het Florrie Evens. Hun var ganske nylig blitt frelst. Hun var blyg og forsagt, men Guds Ånd virket, og med knyttede hender, skjelvende røst og dypt beveget, ropte hun ut på walisisk, mens tårene rant: "Hvis ingen vil si noe, så vil jeg si at jeg elsker Herren Jesus av hele mitt hjerte." Et slikt vitnesbyrd var uvanlig i denne ordinære menigheten, og dette inspirerende uttrykk for en dyp kjærlighet til Jesus var som en gnist som antente en brann. Når Florrie sa disse ordene falt Den Hellige Ånd over hele forsamlingen, og alle begynte å gråte. Dette var begynnelsen til en vekkelse som skulle berøre tusenvis av mennesker.

Berørte en hel nasjon

Det har vært noen få åndelige oppvåkninger gjennom historien som har vært verdensomspennende, og berørt millioner av mennesker. Men ingen har til nå, hatt så mye konsentrert kraft og hatt en slik innflytelse, som vekkelsen i Wales. Det kan synes som om Herren så ned på Wales og sa: "Jeg skal vise min forsamling og verden hva jeg er i stand til å gjøre med en håndfull trofaste hellige som vil hengi seg helt til Meg." Resultatet av denne demonstrasjonen fra Guds side sender fortsatt overbevisningens sjokkbølger og håp til mange av de som den dag i dag leser om vekkelsen.

Nå skal jeg skrive mer om Evan Roberts, som ble det redskapet Gud på en særskilt måte brukte i denne vekkelsen, i en annen artikkel. Men la meg her nevne at Roberts slett ikke var noen dynamisk leder. Han fremstod ikke med noen ny lære, han var ikke engang ansett for å være noen dyktig predikant. Han kom derimot som et eksempel på en dynamisk etterfølger av Herren Jesus. som en som oppmuntret forsamlingen til å bli et hvilested for Den Hellige Ånd. Som både Den Hellige Skrift og kirkehistorien viser oss; jo mer vi hengir og overgir oss til Den Hellige Ånd, jo mer vil Ånden bruke oss. Evan Roberts kan sees på som et av de sterkeste eksemplene vi har på et menneske som virkelig er hengitt og overgitt til Ånden.

Det er en stor forskjell mellom det å forkynne fra kunnskapens kilde og å forkynne fra kilden med levende vann som flyter fra Guds trone. Dette ble Evan Roberts smertelig klar over. Derfor gav han seg fullstendig over til Den Hellige Ånds ledelse. Om det skal du høre mer i neste artikkel.

(fortsettes)

1 kommentar:

  1. Anonym1:30 p.m.

    Jeg lurer ofte på hvordan en ny vekkelse vil kunne arte seg i vårt samfunn. Vi lever jo i en kultur ulik alt annet vi har sett tidligere. Og selv om mange "tror på Gud" er det egentlig ganske få evangelisk kristne igjen i Norge i dag. Og av disse er veldig mange bundet opp i organisasjonsbaserte virksomheter som gjerne administrerer en læretradisjon, men som tilsynelatende ikke har noen åndelige påvirkningskraft. Det er jo illustrerende at selv svært grove brudd på Bibelens bud ofte må diskuteres lenge før man kan ta stilling til dem.

    Noen har sagt at det vil bli stor mangel på folk som kan veilede søkende ved en eventuell ny vekkelse, og det tror jeg også.
    For faren for avsporinger tror jeg vil være større nå enn noen sinne. Kanskje særlig innen ungdomsmiljøer som jo ofte er de mest aktive. Sterke personligheter etablerer nye kulturinnslag som ofte gir inntrykk av å gå ut på at man skal "hellige" de verdslige trendene, slik at man kan dyrke Gud gjennom å "digge" hipphopp, heavy metal og rapping eller hva det nå er for noe alt sammen.

    Men også blandt de etablerte eldre kristne tror jeg man kan få se negative ting. Mange vil antagelig endelig se sin sjanse for å "realisere sine ambisjoner" om å få "stå i vekkelse". Men en selvfølgelig "hva var det jeg sa-holdning" vil de preke og preke og preke og preke... helt til vekkelsen dør ut.

    Jeg ber om at de som blir utvalgt av Gud til å bringe en ny vekkelse, og alle de som følger etter dem, ikke må la noe skje på menneskers betingelser. IKKE NOE!

    SvarSlett