tirsdag, desember 11, 2007

Forbederen Rowland Evans - bad 5 år i strekk



Jeg hørte navnet Rowland Evans, for aller første gang, på et bønnesenter utenfor den franske byen Lille, for noen år siden. Siden da har jeg vært veldig interessert i å få vite mer om ham. Sammen med noen ungdommer var vi på vei tvers gjennom Europa, med bestemmelsessted det sørlige Spania. Der skulle vi holde en evangeliseringskampanje. Bønnesenteret holdt til i et gammelt middelalderslott, med vollgrav og det hele. Waliseren Rowland Evans var mannen bak forbønns- og misjonsorganisasjonen "World Horizons", og som eide dette slottet. I går var jeg så heldig å finne ut mer om hvem Rowland Evans er, og det jeg fant ut, gjør at jeg er ennå mer oppsatt på å møte ham.

Den delen av Rowland Evans historie som jeg er mest interessert i begynner på slutten av 1950 årene. En ung soldat ligger svært syk på et sykehus i Malaysia. Der, i sykesengen, gjør han den store oppdagelsen at Gud virkelig elsker ham. På mirakuløst vis frisker han til, og begynner å oppdage hva det nye livet i Kristus innebærer. Og han opplever samtidig at Gud legger ned i ham en brennende lengsel etter å dele troen på Jesus med andre.

Etter å ha gjort seg ferdig med sin tid i hæren, vender han hjem til sitt fødested i Wales, men Rowland Evans kan ikke glemme stedet hvor han ble født på ny. Han lengtet tilbake, spesielt til å arbeide blant de malaysiske muslimene. Men alle dører så ut til å være stengt. Mens han ventet på at anledningen til å reise tilbake til Malaysia, dannet Rowland Evans evangeliseringsteam som dro ut i områdene rundt Swansea. Det var i denne tiden han møtte Ann, som han giftet seg med. Sammen drev de mye med evangelisering blant de fattigste av de fattige i engelske byer.

På slutten av 1960 og på begynnelsen av 1970 tallet, var Rowland Evans svært etterspurt som bibellærer. Den Hellige Ånd beveget seg i mange ulike sammenhenger, og lik den første menighet, samlet de seg i hjemmene. Dette førte til dannelsen av bønnegrupper, og nye menigheter.

Men plutselig skjer det noe i Rowland Evans liv. Til tross for at han stadig fikk mange henvendelser til å preke og undervise i Guds ord, følte han at Den Hellige Ånd, drev han til å tre inn i en forbønnstjeneste, som ville innebære at han levde avsondret og utilgjengelig for mennesker. Bare noen ytterst få av hans venner forsto dette, og han møtte mye motstand. Rowland Evans lød derimot Åndens stemme og konkrete ledelse, og gav seg selv til bønn og forbønn. En eller to var sammen med ham i begynnelsen, men etter hvert som bønnebyrden og intensiteten i Rowland Evans bønneliv vokste, brukte han dager og netter i Herrens nærvær i bønnekamp.

Han hadde ingen som helst forestilling om hvor lang denne perioden ville vare, men han hadde nok ikke forventet at den sterke bønnebyrden skulle vare ved uke etter uke, måned etter måned, år etter år. I fem år bar han denne sterke bønnebyrden. Selv sier han at hele denne perioden kan summeres opp i en eneste setning:

Herre, gi meg Ditt arbeid å gjøre!

Etter fem år, løste Gud ham fra denne sterke bønnebyrden, selv om Rowland Evans har gått inn i nye i årene som fulgte. Når Gud lettet den fem år lange bønnebyrden, følte han seg fri til å være ute blant folk igjen, skrive brev og ta telefoner!

Tenk - slik kan Gud kalle oss inn i forbønnens og bønnens tjeneste. Til et skjult liv, skjult i Gud. Når Rowland Evans nå begynte å tjene Gud igjen i det offentlige rom, så stadfestet også Gud sitt hellige ord på en ny måte. Evans sine ord var jo blitt født i bønn, og badet i bønn, og mange mennesker kom til tro ved denne mannens tjeneste. Så ledet Gud Rowland Evans til å starte to nye misjonsorganisasjoner: World Horizons og Nations. Men mer om det i en annen artikkel.

Bildet viser en del av området Llanelli i Sør-Wales hvor Rowland Evans fortsatt bor, sammen med sin kjære Ann. Han er fremdeles aktiv i forbønnens og misjonens tjeneste. Særlig ligger Kina, Tibet, Nepal og Sentral-Asia tungt på hans hjerte.

2 kommentarer:

  1. Anonym8:54 p.m.

    Frid BjornOlav.
    Så underbart att läsa om Rowland Evans,att han bad fem år i sträck!
    Man ser där hur viktigt det är att vi lyder Gud,och vad Han har lagt på våra hjärtan!Jag ber till Gud om att vi måtte bli mera lyhörda vad Han säger till oss,och lyda Honom!!Har du föresten läst det jag skrev till dej i söndags?
    Ha det så bra Bjorn Olav och Gud
    välsigne dej.Fridsh. Karin

    SvarSlett
  2. Ja, takk igjen, Karin, for dine alltid interessante, gripende og sterke tekster. De er ofte til stor hjelp, og alltid til velsignelse. Er veldig glad for dine bidrag til bloggen. Morsomt at det både er en svensk og en norsk Karin som bidrar, og begges bidrag er verdsatt høyt.

    SvarSlett