![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN5unaAbw1tknvOzK5dxa0h9ANKffXFGPq5S_Qimp1iLMHv0gCq4q8ncaMBEeHmeB6d62nt-KiEtKKlVGntB07fqV70uQ2thjMstX8Ot_Po4eEHmGDcDxgZvv1h0ILujc2iYAWDw/s400/franciscus.gif)
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqSIfg2zP8RqNxw9gXrUQisCN-dXtZcgtMqZdDnf4ORvWjFwvrHImMu-FuaWuQtm64OsKibqa1ch3-iVMpYMvbVl4GYfBe6Kw7rAYkI2G_0YMCx2ag_JT50bKxC9OS1k4ybjcJqA/s400/Eberhard+Arnold2.bmp)
Arnold var født i Köningsberg i Tyskland, som tredje sønn av Carl Franklin og Elizabeth, født Voight, Arnold. Hans far var doktor i teologi og filosofi, og hans bestefar pastor og misjonær i den lutherske kirken. 16 år gammel ble han radikalt omvendt til Jesus. Mens han bodde hos en gammel professor, som var en bekjennende kristen, kom han over Thomas a Kempis: Kristi etterfølgelse, og denne boken ble for Eberhard en nøkkel til å forstå evangeliene og hvordan man kan følge i Kristi fotspor.
Kristi ettefølgelse av Thomas a Kempis begynner slik: "Den som følger meg, skal ikke gå i mørket, sier Herren. Dette er Kristi ord, og med disse ordene blir vi formanet til å etterligne Hans liv og eksempel hvis vi virkelig ønsker å bli opplyst og fridd fra all hjertets blindhet. La oss derfor først og fremst være fast bestemt på å fordype oss i Jesu Kristi liv." (1)
Å følge Kristus ble for Eberhard Arnold hans aller største ønske: det var et indre kall som sto over alt annet, og ikke bare i disse bevegede første årene, men denne lidenskapen fulgte ham hele livet. Det som var avgjørende viktig var å følge i Jesu fotspor. Og da ikke som en aller annen flyktig ide, noe høytsvevende, men som noe dagligdags og helt konkret. Eberhard Arnold spurte: Hva ville Jesus ha gjort?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar