mandag, august 11, 2008

Å leve i Kristi Legeme og Legemets betydning, del 2


Her fortsetter Watchman Nee's artikkel om Kristi legeme:


Hele Guds tanke har sitt senter i Kristus, og vi er i Ham. Det er ikke bare et spørsmål om Hodet, men også om Kroppen. Pris Herren, den enkelte synder blir frelst. Du begynner som enkeltperson, men du må ende opp som et lem på Legemet. Det er den guddommelige hensikt. Gud arbeider henimot det, og Han nøyer seg ikke med noe annet. Dette er hensikten med korset - det sammensatte Legeme, den sammensatte Kristus; dette Nye Mennesket som innebefatter alle som er i Herren. Dette er hva Gud søker. Vi blir en del av Kristus, vi får del i Kristus.


Du vet at jeg kommer fra Kina- Jeg pleier å forkynne i landsbyer der jeg møter enkle troende, og jeg har for vane å bruke lettfattelige illustrasjoner. Jeg var en gang på et enkelt lite møte med de troende i en landsby. Jeg prøvde å fortelle dem om enheten i Legemet, at det Gud søker er det ene Legemet. Jeg skjønte at det var svært vanskelig for dem å fatte det. Dersom alt dette med å bli født på ny gikk over hodet på Nikodemus, så var spørsmålet om ett Legeme langt over enhver kinesers forstand. De forsto ingenting. "Vi er ikke ett, vi er enkeltmennesker. Hvordan kan vi da være ett?" Jeg ba mye over dette- "Herre, du må gi meg noe så jeg kan vise disse menneskene at de er ett."


En søndagsmorgen vi hadde brødsbrytelse, sa jeg: "Brødre, før vi bryter brødet, vil jeg gjerne at dere skal se godt på det." De visste ikke hva jeg tenkte på, men de så omhyggelig på det. Etter at vi hadde brutt brødet, leste jeg 1.Kor 10. Vi kom til vers 17: "Fordi det er ett brød, er vi alle ett Legeme, for vi har alle del i det ene brød." Så sa jeg: "Er vi ett brød? Det brødet er ett - det var det i hvert fall; men er det fortsatt det? Det er fremdeles ett, det er bare delt opp i flere deler. Dersom dere kunne sette alle stykkene sammen igjen, vil det fremdeles være ett, for de kommer alle fra det samme brødet. Dere kan ikke si at det er to brød. Dere kan brekke det i tusen biter, men det er fremdeles ett brød. Dere kan ikke fornekte sannheten om det brødet fordi det var ett.

I virkeligheten er det umulig å lage dette brødet til ett igjen fordi det er materielt. Men legg merke til at den del av Jesus Kristus som er dere, den delen har aldri vært brutt. På dette grunnlag er dere alle ett. Det er fordi dere alle har del i den ene Herre. Alle er deler av Ham, og Herren kan aldri deles. Han lever fremdeles i Ånden. Dere kan bryte brødet, men dere kan ikke bryte Herren. Derfor er dere ett." Pris Herren, mange av dem fikk lys til å se.
Gud er ikke tilfreds med at vi bare skal være individuelle kristne. Når du tror Herren og har del i Ham, så har det virkelig skjedd noe. Du er blitt et lem på det ene Legeme som Gud prøver å bygge opp. Han er ikke tilfreds med noe individuelt.


Vi kommer nå til den praktiske siden av saken. Gud må først gi oss åpenbaring, så vi kan se hva Han lengter eter. Men hva lengter jeg etter? Søker jeg etter såkalte åndelige opplevelser for min egen skyld? Søker jeg å omvende mennesker for min egen organisasjon? Prøver jeg å omvende mennesker for at de skal bli frelst fra helvete så de kan komme til himmelen? Eller at jeg har sett visjonen av det himmelske Menneske, og arbeider jeg med dette for øyet? For det er noe helt annet. Alt blir forandret - til og med spørsmålet om utfrielse fra synd, om helliggjørelse og seier. Alt sees fra en annen synsvinkel. Jeg blir en del av helheten.


Det er ikke bare snakk om læren om Legemet. Til og med Vatikanet i Rom lærer om det. De tror på èn Kirke fordi de sier at Legemet er ett; men de har sitt eget hode. Det er problemet. De har ikke forstått det. Du kan ikke bare praktisere det som et prinsipp - du kan ikke bare prøve å ta det i bruk. Du må se det. Men har du først sett det, så gjør det at alt blir helt annerledes.

4 kommentarer:

  1. Så härlig undervisning BjornOlav!
    Det att vi alla är en del av Brödet från Himlen som är Kristi Kropp.Och den delen som vi är i Kristus gör att vi genom Guds Kärlek har omsorg om varandra.
    Det fick jag uppleva igår.Det var så att jag var på mötet i kyrkan,och efteråt så åkte jag och en annan syster och gratulerade en gammal dam som fyllde 94! år.Nu hör det till saken att den här damen hade en dotter som var väldigt sjuk.Dottern hette Inger,och hon hade en stor infektion i kroppen,som gjorde att hon hade påse på magen,där varet rann.Samt en annan påse också på magen.
    Iallafall så fick Inger permission från Lassarettet att hälsa på sin gamla mor.Ja,medan vi var där,så gick påsen sönder,och det blev lite kaos.Men prisat vare Herren Han hjälpte mej,så vi kunde byta påse och hjälpa Inger.Jag som aldrig gjort sådant förr!
    Du förstår BjornOlav vilket under att vi var där just då detta hände.Hennas gamla mor sa gång på gång tack för hjälpen,men jag sa tacka Herren,för det är Han som ska ha äran!Så sjöng jag några sånger och vi bad!
    Ja,det var min dag igår.
    Med detta menar jag att är vi i Kristi kropp,så är vi till för att hjälpa varandra.Måtte Kristi Kärlek hjälpa oss så att vi gör det!
    Ha en bra dag BjornOlav.
    Karin

    SvarSlett
  2. Så herlig å lese om Herrens inngripen, Karin. Det er så trosstyrkende å lese hvordan Herren leder deg, og om din frimodighet. Tenk hva mennesker får av Guds godhet gjennom deg, og den tjenesten som Herren har gitt deg. Jeg skulle ønske jeg var like flink til å bruke anledningene som du er til å vitne om Jesus. Du inspirerer!

    SvarSlett
  3. Anonym4:22 p.m.

    Vel, vi er ett legeme og burde fungere som sådan, men vi har jo sett en del splittelser blant kristne.
    Du vitner jo selv om at dere kjente at dere skulle gå ut av en sammenheng, og 80- og 90-tallet var nettopp det en tid for en del sånne situasjoner.

    Men samtidig er det viktig og kunne væe enkeltpersoner i ett legeme, alle har Gud nedlagt noe ned i av sine.
    Det er vel dette som ikke har fungert så bra de seneste årene i menighetslivet.

    Vi har hatt noen " superstars" og ingen oppmuntring av nådegaver o.a gaver hos lemmene.

    Nå har menigheten eksistert i 2000 år, det er kanskje nå i de siste tider som disse tendenser og fakta har vist seg så tydelig, men la oss håpe at det vil vokse fram menighetsliv i tråd med Guds hjerte og planer framover!

    Mvh. Wenche J. Borgersen.

    SvarSlett
  4. Anonym8:52 p.m.

    Jeg tror heller ikke at vi kan gå fra Korset til Menigheten, dette hører sammen.
    En slik undervisning mener jeg kan ha ført til villfarelse i noen menigheter.
    Uten korset vil det fort komme inn avguderi, det er min overbevisning
    utifra erfaring fra menighetsliv.

    Wenche Johanne.

    SvarSlett