søndag, november 30, 2008

Lyset som skinner i mørket



På formiddagen i dag talte jeg i Pinsekirken Kolbotn. Hva var vel mer naturlig på 1. søndag i advent enn å tale om Lyset som skinner i mørket, med utgangspunktet i Joh 1,4-14. Her følger noen punkter fra prekenen:

"Fra komponistens verden kjenner vi til at komponisten ofte begynner med å presentere de temaene som han fortsetter å bearbeide i løpet av musikkstykket. Det er det Johannes gjør i det som er kalt Johannesprologen. Her finner vi ordene lys og liv. De er nøkkelord som Johannes bygger sitt evangelium rundt. I formiddag vil jeg stanse ved det ene nøkkelordet: lys. Vers fem er gjengitt slik i Bibelselskapets nye oversettelse: "Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det."

Jeg liker denne oversettelsen av dette verset, særlig i en tid hvor det ser ut som om ondskapen har overtaket. Da er det virkelig godt å vite t det er èn som har overvunnet mørket. Lyset e jo det som kommer ut av gravnattens mørke. Fra den tomme graven lyder det triumferende: 'Han er ikke her. Han er oppstanden.'

"Jeg har kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh 12,46)

1. Det lys Jesus bringer, er det lys som får kaos til å flykte.

Vi ser det allerede i skapelsesberetningen: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket." (1.Mos 1,2-4)

I forbindelse med skapelsen flyttet Gud på de mørke, uformelige kaos som hadde hersket før verden ble til, og sa: Det ble lys.

I den nye pakt er Jesus selve lyset. Det er Jesus som kan redde livet vårt fra å bli kaos. Overlatt til oss selv er vi et lett bytte for våre lidenskaper, vårt begjær, vår frykt og vår redsel. Men når Jesus skinner over våre liv, da blir det lyst. Livet er mørkt, fullt av navnløs, ubevisst redsel før Jesus kommer.

Takket være noen uredde keltiske munker som kom til Norge på 700-700 tallet opplevde vi det vi synger om i andre verset av 'Gud signe vårt dyre fedreland.':

Vårt heimland i mørkrer lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sendte ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.

2. Det lyset som Jesus bringer, er et avslørende lys.

"Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger er onde." (Joh 3,19-20)

Det lyset som Jesus bringer, er noe som viser oss tingene slik de virkelig er. Det avdekker forkledninger, og hemmeligheter. Det viser tingene nakne og bare, det viser dem med deres sanne karakter og virkelige verdi.

3. Lyset som Jesus bringer er et lys som leder oss på rett vei.

"Jesus sa til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen." (Joh 12,35)

"Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket." (Joh 12,46)

Uten Jesus er vi mennesker som famler oss fram i mørket. Med Ham er veien lys og klar.

Gud lengter etter en djupere grad av hellighet i våre liv. Når det finnes hellighet i en kristens liv, så finnes det også mye lys der. Hellighet er ikke noe annet og ikke noe mer enn dette: At Kristi liv i oss blir synlig.

Vi lever i en verden der vi selv må velge.

"Øyet er legemets lys. Når ditt øye er friskt, da er også hele ditt legeme opplyst. Men er det sykt, er også ditt legeme mørkt. Se da til at lyset i deh ikke er mørke! Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn." (Luk 11,34-36)

Dette verset gir et klart bilde av hva hellighet er når den når full modenhet: våre kropper stråler av herlighet på samme måte som en lampe som lyser med full styrke. Hvilket fantastisk håp vi har, at vi kan bli så opplyste av Guds nærvær at det ikke finnes en mørk flekk i oss.

"En gang var dere selv mørke," skriver apostelen til den kristne forsamlingen i Efesus. Så legger han til: "Men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn."

Dette er ikke billedlige talemåter. Guds herlighet er i deg og omkring deg. Det er en åndelig realitet. Men hva da med det mørke som fremdeles er i deg? Paulus fortsetter: "Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller.... Men alt som blir åpenbart, er lys. (Ef 5,11-14)

Skjul ikke mørket i deg. blottlegg det. Ikke forsøk å unnskylde det, bekjenn det!

Hvordan ser så fremtiden ut for den som har fått del i lysets rike?

"De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." (Ord 4,18)

1 kommentar:

  1. Anonym9:28 p.m.

    Wow. Det gikk et dypt sug i magen når jeg leste verset fra "Gud signe vårt dyre fedreland".

    "Du sendte ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.." Fantastisk! Kom til å tenke på en salme jeg har kost meg mye med i det siste, nemlig salme 36,10: "For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys". Jeg tror mange kristne i dag ønsker å se lys i lys av sin egen fornuft. Resultatet av dette er teologi som ikke underlegger seg Gudsordets autoritet eller inkluderer den hellige ånd i lesningen. Dette er skummelt - ei moderne "vankunna". Sann åpenbaring gis av Guds nåde.

    Å få del i livets kilde - i Jesu liv - er så mye større en evighetsperspektivet alene. Tenk at jesus gir oss av det han er, og vi får del i det allerede nå. Kanskje kan man si at helliggjørelse handler om å bli gjennomsiktig, slik at Guds lys får skinne gjennom oss. Slik blir vi også mer mennesker, vi får mer likhet med Ham vi er et avbilde av.

    Jeg jobber så smått med en tale hvor jeg tenker ta utgangspunkt i johannesprologen. Her var mye bra, så jeg sier takk for inspirasjon:)

    Guds fred!

    SvarSlett