tirsdag, mai 05, 2009

Gud lengter etter å være sammen med oss



Endelig kom dagen da jeg kunne ta meg inn til bønnekoia igjen. Selv her oppe i høyden er snøen borte nå, og jeg har kommet meg såpass at det var mulig å gå inn hit. Jeg kjenner på en dyp takknemlighet for at jeg nå kan tilbringe tid her inne i min "ødemark". I Mamre er det godt å være. Her finnes en stillhet, en ro som er en gave i seg selv.

Uten sammenligning forøvrig kom jeg til å tenke på det møtet Moses har med Den Allmektige, tre ganger hellige Gud, i nærheten av fjellet Horeb (bildet). Vi leser om dette i 2.Mosebok kapitel 33: "Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt borte fra leiren, og kalte det Åpenbaringsteltet. Da skjedde dette: Alle som søkte Herren, gikk ut til Åpenbaringsteltet, som var utenfor leiren.." (v.7) Så leser vi videre om det møtet Moses har med Gud. Jeg skal ikke komme inn på detaljene rundt dette, bare understreke at folket, såvel som Moses, søkte Herren på et sted hvor Gud selv gjestet dem! Ordene fra 2.Mos 33, minner oss sterkt om ordene fra Hebreerbrevet:

"Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med sitt Eget blod. La oss derfor gå bort til Ham, utenfor leiren, for å bære Hans vanære. For her har vi ingen blivende stad, men vi søker den kommende. La oss derfor ved Ham, alltid bære fram lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som lover Hans navn." (Hebr 13,12-15 uth. mine)

Gud lengter etter å tilbringe tid med oss. Derfor kaller Han oss avsides, for der å kunne ofre lovprisningsoffer til Ham.

I går tok jeg fatt på den nye boken til Bill Johnson, hovedpastor i Bethel Church i Redding, California. Den heter "Ansikt til ansikt med Gud." Der skriver Johnson blant annet:

"Det var Gud selv som skapte i oss et hjerte som søker etter ham. Slik som alle lengter, er det ikke noe som kan lovfestes eller tvinges, men derimot vokser det i oss etter hvert som vi oppdager mer av Guds karakter. Han skapte i oss en appetitt på ham gjennom å overøse oss med virkeligheten av hans godhet - hans uimotståelige kjærlighet..... Drivkraften bak den kristnes liv er ikke behovet for å prestere for Gud, men behovet for å ha fellesskap med ham. Bare når vi ser inn i ansiktet til ham som skapte oss i sitt bilde, blir vi kjent med hvem vi er og med ham vi er skapt for. Og på grunn av hvem han er, er det umulig å se inn i hans ansikt å forbli den samme. Når han smitter oss med sitt nærvær, dras vi inn i et vedvarende oppdrag av ham som elsker oss. Dette oppdraget er rett og slett å bli mer og mer i stand til å se ham i hans fylde. Sannheten er at vi i samme grad som vi forstår viktigheten og verdien av å tilbringe tid i hans nærvær, vil vi overgi oss til Den Hellige Ånds forvandlende verk i oss, og til å bli mer lik Jesus."

Jeg kjenner på en fornyet trang og lyst til å tilbringe mye tid bare med å være sammen med Herren. Måtte det bli min altoppslukende lidenskap! Det ber jeg om. Kom Hellige Ånd!

Bill Johnson skriver videre:

"Det å søke Guds ansikt er vårt aller største oppdrag. For å fullt ut kunne gripe tak i dette oppdraget som er å etterjage Herrens nærvær, må man være rede til å dø. Derfor er dette ikke en reise for de som er engstelige av natur, og den er altfor kostbar til at man drar ut bare av nysgjerrighet. Likevel vegrer jeg meg for å advare for prisen ved å søke Herrens nærvær. Jeg vil ikke at noen skal tenke at prisen skulle være for høy - ikke fordi prisen ikke er reell, det koster virkelig alt. Jeg nøler fordi realiteten er at sammenlignet med det en person får igjen, er prisen man betaler flaut liten. Når alt kommer til alt, handler det om vi gir alt av oss selv, for til gjengjeld å få alt av ham. Det har aldri eksistert en bedre byttehandel. Når vi gjør byttehandelen, finner vi ut at det som pleide å bety noe for oss, ikke betyr noe lenger."

7 kommentarer:

  1. Veldig mange trykker Bill Johnsen`s undervisning og hans menighet til sitt bryst. Bibelskolen i Redding har mange studenter fra Norge og studentene tar med seg impulsene tilbake hit. Spesielt det med helbredelse står sentralt i undervisningen. Johnsen har proklamert at Redding skal være en kreftfri sone. Bl.a er Nordisk Bønnesenter veldig inspirert av det som skjer i Redding. Mye av undervisningen på bønnesenteret er hentet fra Johnsen`s menighet.

    Men ikke alle er like begeistret. Det er mye å lese om dette på nettet. Den boken du siterer fra er populær blant mange, mens andre forkaster den. Her er en bokanmeldelse:

    "I can`t believe that people are buying the Word of Faith metaphysical teachings in this book. Anyone who claims that the gift of healing is active today is not properly understanding the scriptures (for more check out Charismatic Chaos).

    For me I am thankful that God has raised up great teachers like John MacArthur, Hank Hanegraaf, among others to counter these false teachers.

    For more on why Bill Johnson's theology is false I will recommend some books that come to mind on the subject.

    Hank Hanegraaf- The Counterfit Revival
    John MacArthur- Charismatic Chaos
    D. R. McConnell- A Different Gospel

    Read any of the books above and then compare it to the scriptures. The bible always says to test your teachers, so feel free to test any of the authors above."

    Boken "Ansikt til ansikt med Gud" ble utgitt i 2007, før Lakeland. Bill Johnsen har støttet denne "vekkelsen" og ikke minst Todd Bentley. Johnsen vist at han har vist sviktende dømmekraft vedr. rehabiliteringen av Bentley.

    Jeg synes det er flott å lese det du har sitert fra boken til Johnson. Men jeg spør likevel om; er det virkelig slik at Bill Johnsen er en av disse falske profetene?

    Stener

    SvarSlett
  2. Jeg har nettopp begynt på Bill Jonhsens bok, så jeg føler det er altfor tidlig å ha noen mening om innholdet. Det jeg har sitert på bloggen i denne artikkelen, likte jeg veldig godt.

    Det er mye vi kan gjøre i umodenhet og ut fra sviktende dømmekraft. Ingen av oss er vel noe unntak. Jeg har vært forundret over det som Johnson har gjort med hensyn til Lakeland, og forsvarer ikke det.

    Jeg setter stor pris på John MacArthur, og har lest hans bok Charismatic Chaos. Han har mye rett i sine analyser, men jeg kan ikke dele hans syn på at nådegavenes tid er over.

    Vi trenger en sunn forkynnelse av helbredelse. Vi trenger å se mer av Guds undergjerninger i blant oss.

    Vi er uferdige på dette området, vi tråkker helt sikkert i salaten, vi gjør helt sikkert feil. Vi skal være årvåkne, og samtidig være åpne for Åndens ledelse. Det er ikke lett dette.

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner ikke så godt til Bill Johnson, men at han regner Bob Jones som en åndelig far og at han var med på den berømte "commisoning service" av Todd Bentley, og fremdeles støtter TB og vekkelsen i Lakeland, syntes jeg sier ganske mye.

    Bob Jones mangler åpenbart bakkekontakt. Jeg kan begrunne nøye hvorfor hvis noen ønsker det. Jeg tror ikke det har kommet et eneste sunt ord fra den karen.

    Så jeg er skeptisk, men samtidig åpen for at Gud bruker Bill johnson, selv om han lever og beveger seg i kretser som jeg syntes er særdeles usunne.

    MT

    SvarSlett
  4. Anonym4:36 p.m.

    Godt at mange våkene brødre våger å følge sitt indre og hjerte mot å gi fra seg kraften til ledere.
    En riktig lærer peker på Jesus i deg.
    En med store talegaver som skal holde menigheten oppe er en farlig vei som minner om guruer.
    Fokuset må være at alle har like muligheter til å virke for Jesus.
    Jesus er sant menneske som vi kan se opp til , men han er også kraften som er almektig tilstede i alle som tror.
    Det at Jesus kan være tilstede som kraft i alle er vel det som trengs mest arbeide med.
    Alle trenger å læres opp i indre bønn i søken etter Guds hjerte som bor i oss.
    Dette er høyst bibelsk da Paulus taler direkte om Guds ånd som tar bolig i dem ekte kristene.
    Dem som surfer på predikanter og mennesklig støtte faller fort når guruen viser sine svake sider.
    Kjære Gud la det komme ledere som har rygg til å lede.
    Jesus sier den som er størst av dere er alles tjener eller slave.
    Er ledere i forsamlingene virkelige tjenere som er ydmyke til å virkelig styrke andre så dem kan vokse og dem avta i styrke.
    Hvis alle tok ansvar ville Jesus stå her idag fullt synelig for den kraft som alle kristene som tok sitt ansvar ville skape en kraft i den hellige ånd som blåste Djevelen bort for evig tid.

    Venn i jesus

    SvarSlett
  5. Anonym5:22 p.m.

    Ord fra en av jordens mektigste mann og pastor

    the Bible teaches that God will give us his power to complete the task. This is God’s way - ordinary people empowered by his Spirit.
    http://www.rickwarren.com/

    Ett fruktbart tre trenger alle fruktene !

    SvarSlett
  6. Jeg har ingen problemer med å dele synspunktene, og betenkelighetene. Jeg ønsker heller ikke å promotere Bill Johnsen. Noe av det han skriver om sykdom i denne boken kan jeg slett ikke stå inne for. Men det betyr ikke at alt det han skriver om, sånn uten videre kan avvises. Jeg tror han setter ord på noe av den lidenskapen, jeg tror Den Hellige Ånd, legger ned i mange mennesker i dag. Det jeg synes er noe betenkt er den sterke understrekningen hos både Johnsen, og også en annen i samme kategori, Tommy Tenney, av det sterke gudsnærværet og de sterke opplevelsene de har. Jeg er åpen for at Gud gir slike, men vi bør vokte oss for å si at alle vil eller skal oppleve dette på samme måte. Dermed gjør vi opplevelsen til noe spesielt, ikke Herren.

    Jeg mistenker mange for ikke å oppleve det på samme måte som Johnsen/Tenney m.fl. Men de har opplevelser av Guds nærvær, de kjenner seg berørt, omfavnet. Mange opplever også periodene med det de opplever som Guds fraværet.

    Personlig henter jeg mye inspirasjon fra ortodokse kristne, som har et mye mer edruelig forhold til dette enn mange karismatikere. Deres erfaringer er likevel ikke mindre dyptpløyende.

    Men jeg tror vi skal ha klart for oss, kjære brødre, at det er mer land å innta! Herren søker oss, og det er nok en del gode overraskelser i vente underveis.

    SvarSlett
  7. Broder Paulus kom med et godt råd:
    "Prøv alt, hold fast på det gode"
    (Tess.5,21)

    Og John Wimber hadde også ett poeng:
    "Spis kjøttet, men kast benene"!

    Noe å tenke på!

    SvarSlett