fredag, februar 19, 2010

Schleitheimbekjennelsen - en trosbekjennelse som kostet mange livet, del 3

Jeg fortsetter forsøket på å oversette den anabaptistiske trosbekjennelsen fra Schleitheim:

Forsamlingstukt
2. Vi har blitt enige om følgende som gjelder forsamlingstukt: Utestengelse skal tillempes på alle dem som, etter å ha overgitt seg til Herren for å vandre med Ham i alt hva Han befaler, de som er blitt døpte til å utgjøre en kropp i Kristus, og som er blitt kalt brødre og søstre, men som faller i villfarelse og synd og som er blitt overvunnet uten å omvende seg. Disse skal først advares to ganger privat og den tredje gangen offentlig bli formanet innfor hele forsamlingen i følge Kristi befalning. (Matt 18) Men dette skal gjøres i overensstemmelse med Guds Ånds ordning før brødsbrytelsen, slik at vi alle i en ånd og i kjærlighetens enhet bryter og spiser av det ene brød og drikker fra det ene beger.

Brødsbrytelsen
3. Angående brødsbrytelsen har vi nådd frem til enhet og en overenskomst som lyder; alle som ønsker å bryte brødet til minne om Kristi sønderbrudte kropp og alle de som ønsker å drikke av den felles kalk til minne om Kristi utgytte blod, de må innen det skjer ha blitt forenet med den eneste Kristi kropp, det vil si Guds forsamling, hvis hode er Kristus, og dette har skjedd gjennom dåpen. For som Paulus uttrykker det, så kan vi ikke samtidig ta del i Herrens bord, og de onde ånders. Det betyr; alle de som har deltaktighet i mørkets døde gjerninger savner delaktighet med lyset. Det forholder seg altså slik at alle som følger djevelen og verden ikke har noen delaktighet med det som kalles ut av verden av Gud. Alle de som er delaktige i ondskapen savner delaktigget i det gode. Slik må det forholde seg at hvem som helst som ikke deler kallet fra den eneste Gud til en tro, til en dåp, en kropp tilsammen med alle Guds barn, ikke kan være et brødstykke sammen med dem, hvilket er en forutsetning om man i sannhet ønsker å bryte brødet i overensstemmelse med Kristi befaling.

(fortsetter)

9 kommentarer:

  1. Anonym9:56 a.m.

    Er denne oversettelsen gjort av deg Bjørn Olav, eller eksisterte den allerede på norsk?
    EW

    SvarSlett
  2. Så langt jeg kjenner til eksisterer den ikke på norsk. Jeg gjør et forsøk på å oversette den. Den endelige oversettelsen vil foreligge i min bok om anabaptistenes historie, som jeg håper jeg blir ferdig med snart. Det er meningen ar den utgis i løpet av dette året på Frihet forlag.

    SvarSlett
  3. Anonym1:06 p.m.

    Spennende, husker jeg leste den for noen år siden og stusset på dette med "the ban". Er vel samme opplegg menonittene har idag, med utstøtelse. Men under middelalderen illustrerer dette noe viktig, tanken om frikirken uavhengig av staten.....
    EW

    SvarSlett
  4. Jeg synes også dette er veldig spennende og lærerikt. Utestengelse var særlig aktuelt den gangen. Vi må ikke glemme at anabaptistene var i en situasjon hvor de ble forfulgt. Men jeg vet ikke: er ikke dette like aktuelt i dag. Er ikke noe av problematikken i dag at kristne kan leve i åpenbar synd - f.eks samboerskap - og fortsatt være aktive i menigheten, uten at det får noen som helst konsekvenser. Er det bibelsk?

    SvarSlett
  5. Anonym4:25 p.m.

    Har du forresten sett filmen om "Michael Sattler"?

    Mener det er denne filmen:

    http://www.christianbook.com/Christian/Books/product?sku=WW648040&event=AFF&p=1149259

    EW

    SvarSlett
  6. Ja, det er en veldig fin innspilling, som inneholder både filmen og en del interessante intervjuer. Kjøpte den via internett for drøyt et år siden. Har du sett den?

    SvarSlett
  7. Anonym3:16 p.m.

    Ja, har sett filmen, dog i litt dårlig kvalitet, men fikk med meg mesteparten. Jeg stusset litt på at de ikke hadde dåp med full neddykkelse i filmen. Men de første anabaptistene praktiserte kanskje ikke dette?
    Litt merkelig siden straffen var jo drukning....iallefall for kona til Sattler. Er man helt sikre på at de første anabaptistene praktiserte bestenkelse?
    Vet du noe konkret om dette. Jeg syns historien om denne perioden er spennende.
    EW

    SvarSlett
  8. Problemet for disse som var samlet i dette hjemmet denne dagen, var jo at det var januar og det var ikke noen steder å døpe utendørs. Fullt lys over dette med nytestamentlig dåpspraksis hadde de vel heller ikke. Anabaptistene har praktisert ulike former for dåp. Dette var en variant. Flere grupper døpte (og det skjer fremdeles) med at dåpskandidaten døpes fremover, ikke bakover, slik vår praksis er. Jeg lurte lenge på hvorfor inntil jeg fant forklaringen. Når Jesus døde falt hodet hans framover. Dermed mener de at siden dåpen også symboliserer vår død med Kristus, døper på den måten at hodet kommer først i berøring med vannet. Men de døper fortsatt med full neddykkelse. Så langt jeg kan se var dåp med full neddykkelse den vanligste praksis, men det forekom også dåp med overøselse som denne januardagen. Vi må ikke glemme at mange av disse gruppene ble forfulgt, og dåpen måtte ofte skje på steder hvor de ikke så lett ble oppdaget.

    SvarSlett
  9. Anonym6:20 p.m.

    Takk for opplysningene må nesten få boka di når den er ferdig...

    Dette må dåp forover var artig. Dette var jeg ikke klar over. Veldig artig, vurderer nå nesten å endre praksis på dette :-) , veldig fin symbolikk... Den likte jeg godt....
    EW

    SvarSlett