onsdag, juli 27, 2011

Mennesker som har formet mitt teologiske ståsted, del 6

Langsomt, og smertefullt, ble Henri Nouwen klar over at han ikke var kalt til å være misjonær i Sør-Amerika. Han trengte også mer emosjonell støtte enn hans medmisjonærer kunne gi, og den harde kampen for rettferdighet gjorde ham utmattet og motløs. Til tider kunne han også kjenne seg irritabel og stresset.

"Idealisme, gode hensikter og et ønske om å tjene de fattige er ikke i seg selv et kall," konkluderer han, og legger til: "Man må være kalt og utsendt."


Henri Nouwen vender tilbake til USA i mars 1982. Han hadde fått et tilbud om å undervise i kristen spiritualitet ved Harvards teologiske fakultet, med spesiell vekt på frigjøringsteologi. Men han nølte, han var ennå ikke helt innstilt på å gå tilbake til det akademiske liv. Løsningen ble at han bare skulle undervise ved Harvard i vårsemesteret, og så være fri til å reise dit hvor han følte Gud ledet ham.

Han begynner å undervise ved Harvard i januar 1983. Da semesteret var over, dro han straks til Sør-Amerika, først til Mexico, og så, på innbydelse fra Marykoll-misjonærene, til Nicaragua.

På grensen mellom Nicaragua og Honduras, kommer han i samtaler med bondebefolkningen, og særlig med kvinner hvis menn og sønner var blitt myrdet av Contras-opprørere. Nouwen var forbløffet over å finne så lite hat og hevnlyst blant dem, og han merket også deres åndelig frihet.

"Slik frihet er margen i det åndelige liv, ikke bare den frihet som setter oss fri fra de makter som ønsker å undertrykke oss, men friheten også til å tilgi andre, til å tjene dem og knytte fellesskapsbånd med dem," skrev Nouwen om denne perioden av sitt liv.

Men vitnesbyrdene om brutaliteten til Contras og det økonomiske engasjementet som USA hadde i Nicaragua forferdet ham. Nouwen kom tilbake til USA for å dra ut på en foredragsturne til Washington, Chicago, Seattle, Los Angeles, Houston og andre byer. Med stort engasjement fortalte han om krigens herjinger i Nicaragua og Honduras, og om det åndelige livet som fantes der. Han henvendte seg til kirkene og forsøkte å få dem til å forstå hvordan det artet seg å kjempe daglig i land der feilernæring, dårlig helse, elendige boforhold, lav lønn, lange og knallharde arbeidsdager, tortur og død hørte med til hverdagen.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar