Fem minutteres prekener? Et tegn på åndelig armod?

Mens man i land hvor vekkelsen bryter fram ikke ser på klokka, men har en hunger etter å lytte til Guds ord, diskuterer vi på hjemmebane hvor lang gudstjenesten skal være - og hvor korte prekener bør være. Er ikke det et tegn på åndelig fattigdom?

En gudstjeneste som er 15 minutter kan egentlig være alt for lang, om den er formalistisk og uten Guds nærvær, og en gudstjeneste som er to timer lang kan være alt for kort om Guds nærvær er slik til stede at man skulle ønske at den aldri tok slutt! Men vi lever i en tid hvor alt skal foregå med en viss hurtighet. Det underlige er at vi har tid til det vi virkelig er interessert i. Uken har syv dager. Forsamlingen som Kristus gav sitt liv for, avspiser vi med en time en av dagene i uken! Noen er mer aktive enn andre, og tilbringer mer tid sammen med de hellige.

I en tid som vår med så mye underlig lære, og med så mange som har liten bibelkjennskap og bibelkunnskap, er kanskje den bibelundervisningen som gis i gudstjenesten viktigere enn noensinne. Hvor skal man ellers få opplæring i den kristne tro?

Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver apostelen Paulus:

"Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning. For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret." (2.Tim 4,2-3)

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/biskopens-prekeregel-fem-minutter-er-nok/