torsdag, mars 01, 2012

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 1

I denne nye serien skal vi se nærmere på menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. Jeg har skrevet om dette tema før. I denne serien går jeg djupere inn i selve tekstmaterialet som finnes enn det jeg har gjort til nå.

La oss først se på ordet det viktige ordet ekklesia som brukes i NT for menighet. Det er viktig å forstå hva dette ordet betyr, fordi det på mange måter definerer for oss hva Det nye testamente legger i ordet 'menighet'. Det består av to ord: preposisjonen ek - som betyr: ut av, og verbet kaleo - som betyr: å kalle eller sammenkalle. Dette ordet er spesielt viktig å forstå betydningen av fordi menigheten i nytestamentlig forstand er de som er kalt ut av verden, og er ikke lenger en del av den, selv om de som utgjør menigheten fremdeles er i verden. Menigheten består - som vi skal se - av de utkalte og døpte. Den kan aldri - om vi skal holde oss til NT - bestå av mennesker innenfor et bestemt geografisk område. Noe slikt som nasjonale kirker finnes ikke.

Diakonen Stefanus bruker ordet 'ekklesia' i sin forsvarstale når han refererer til Israel som 'menigheten i ørkenen ...' (Apg 7,38), folket som var blitt kalt ut av Egypt. Lukas bruker samme ordet når han skal beskrive mobben i Efesos: 'for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen'. (Apg 19,32) I vers 39 i det samme kapitlet bruker han det samme ordet, men her oversettes det med 'lovlig tingmøte'.

Vi skal merke oss at ordet 'ekklesia' aldri blir brukt om en bygning i Det nye testamente. Når man bruker ordet 'Guds hus' om en kirkebygning, er det en fremmed bruk av ordet i den nytestamentlige tidshusholdningen. Det er kun i GT at en bygning gjort av mur eller tre kalles Guds hus.

Jeg skal gi noen eksempler på hvordan ordet brukes i NT:

1) 'Hils Priskilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. Hils også menigheten i deres hus'. (Rom 16,3-5a)

2) 'Men Saulus herjet menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel'. (Apg 8,1)

3) 'Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galatia og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp'. (Apg 9,32)

4) 'Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia'. (Apg 11,22)

(fortsettes)

2 kommentarer:

  1. bjørn9:41 a.m.

    Jeg er jo helt enig i det du sier..men hva tenker du om det Jesus sier i Matt.21:13? "det står skrevet, mitt hus skal være et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule" Dette sier jo Jesus til de som bruker templet som markedsplass? Og han refererer jo her til mitt hus om templet? altså bygningen? Men som sagt så er menigheten absolutt menneskene og ikke noe bygg..men derfor er dette en interresant tekst..

    SvarSlett
  2. Jesus taler inn i en bestemt kontekst. I Den gamle pakt er først Tabernaklet, senere Templet, Guds bolig. I Den nye pakt er mennesker Guds bolig, jfr det Jesus selv sier når Han snakker om at Templet skal rives ned og bygges opp igjen i løpet av tre dager - og refererer til sin kropp. I tillegg har vi den apostoliske undervisningen til diakonen Stefanus, som sier at Gud ikke bor i hus bygget av mennesker og hos apostelen Paulus når han skriver at mennesker som er født på ny er bolig for Den Hellige Ånd.

    SvarSlett