onsdag, juli 03, 2013

Datter til iransk kristen martyr fortsetter hans arbeid

Mark Ellis har intervjuet datteren til den iranske martyren, Hossein Soodmand (bildet), som er fast bestemt på å fortsette det viktige arbeidet for Guds rike som pastor Soodmand utførte i Iran.

Rashin Soodmands far sto overfor litt av et ultimatum fra Irans religiøse politi: stenge husmenigheten som møttes i kjelleren deres og fornekte den kristne tro - eller bli drept. Han fikk to uker på seg til å bestemme seg.

Hossein Soodmand vokste opp i en muslimsk familie i Iran. Hans foreldre sa at han aldri måtte snakke med jøder eller kristne, da de ble ansett å være urene. Han var bare syv år gammel da han kastet en stein på en bøtte med vann, som en kristen kvinne bar på, og ødela den. I det han så hva han hadde gjort, forsøkte han å stikke av, men snublet i en stor stein, falt på bakken mens hans kne blødde kraftig.

Når han så den kristne kvinnen komme i retning av der han lå, ble han grepet av frykt. Det var ingen måte han kunne komme seg unna på. Han fortjente straffen, og forventet at hun skulle slå ham i sinne. Stor var derfor overraskelsen når kvinnen bøyde seg ned for å hjelpe ham opp på føttene igjen. Hun renset såret hans og gav ham sukkertøy. Han hadde vist hat, hun hadde respondert med ubetinget kjærlighet. Selv glemte han aldri denne nådefulle handlingen.

Ble helbredet
Mange år senere, da Hossein Soodmand avtjente sin toårige militærtjeneste, ble han syk og måtte komme seg til sykehuset. En armensk kristen venn kom på besøk og etterlot seg et kors i avskjedsgave. Den natten hadde Hossein en svært levende drøm om Jesus Kristus. Jesus gav den unge Hossein noe å spise. Neste morgen da Hossein våknet badet i svette forstod han at Jesus hadde berørt ham, og at han var helbredet.

Full av takknemlighet ønsket han å lære mer om Jesus. Han søkte helt til han fant en kristen menighet i Ahvaz. 'Jeg gav meg ikke med å spørre folk om de kjente til noen menighet, til jeg fant en, der jeg kunne prise Gud', har han senere fortalt. Det var i den menigheten at Hossein ble en kristen.

Etter at han hadde fortalt familien sin om at han hadde begynt å følge Jesus, fikk han klar beskjed om å fjerne seg fra huset. Til tross for avvisningen holdt han fast ved et prinsipp som holdt livet ut: han elsket sin familie, men han elsket Jesus enda mer.

Bibelstudier
Hossein flyttet til Tehran og arbeidet der som gateselger. Han bodde hos kristne venner han traff i militæret. Han var ikke bekymret for økonomien. Hans første prioritet var Gud. Hossein sørget for at han kom seg på hvert eneste bibelstudiegruppe møte som ble holdt. Han tilbrakte timevis sammen med en eldre kristen som gav ham opplæring i den kristne tro.

Når menighetslederne i Tehran så hans overgivelse, oppmuntret de ham til å delta på et bibelkurs holdt av den amerikansk-presbyterianske misjonæren, Dr. William Miller. Hossein slukte undervisningen, han ble Millers topp-student og det viste seg også at Hossein også hadde en gave som evangelist.

Etter dette ble han bibelselger for Bibelselskapet og reiste over hele Iran for å selge Bibelen. Han flyttet til Isfahan, for å begynne å arbeide for et kristent institutt for blinde. Det var mens han var der at han ble forelsket i en blind kvinne, Mahtab Noorvash. De ble senere gift, og vigselen ble foretatt av pastor Arastoo Sayyah, som ble den første kristne martyren etter den islamske revolusjonen.

Forfølgelse
Den islamske revolusjonen ble etterfulgt av en stormvind av forfølgelse mot den kristne kirke i Iran. Menigheten som Soodmand var en del av måtte ofte stenge dørene og de troende ble flere ganger arrestert av sikkerhetspolitiet. De led både på grunn av psykisk og fysisk tortur. Selv om kirkebygget var stengt, fortsatte Hossein Soodmand å arbeide, og samlet en flokk troende hjemme hos seg som han underviste og oppmuntret.

Når det religiøse politiet så at de ikke kunne få Hossein til å være stille, økte graden av forfølgelse. En dag kom de til huset hans med et ultimatum: 'Enten fornekter du troen og slutter med det du driver med, ellers dreper vi deg. Du har to uker på deg til å bestemme deg!'

Hossein møttes med ulike menighetsledere i Tehran. De tilbød å hjelpe ham og familien med å flykte fra Iran. Hans respons var full av den offervillige kjærligheten som hans Frelser hadde demonstrert:

'Jeg er en etterfølger av den store fårenes hyrde, vår Herre Jesus Kristus. Jeg er rede til å ofre min sjel for fårene. Om jeg skulle flykte fra denne forfølgelsen vil det kunne få deres hjerter til å bli kalde og svake. Og jeg ønsker ikke å etterlate dem det eksemplet. Så jeg er rede til å bli fengslet igjen, og hvis nødvendig, gi mitt liv'.

Akkurat som Jesus vendte sitt ansikt mot korset, gikk Hossein hjem for å konfrontere seg med deres ultimatum med det mot han fikk fra himmelen. Pastor Soodmand stakk ikke av. Han forble på sin post, i det han tok vare på flokken sin. Og så ble han arrestert igjen.

To uker etter arrestasjonen, mottok en venn av familien den forferdelige beskjeden om at Hossein Soodmand var blitt hengt Mashad-fengslet, den 3. desember 1990. Myndighetene nektet familien å begrave ham. I stedet ble han begravd av fremmede på den delen av gravlunden i Mashad  som var forbeholdt de myndighetene kalte 'de forbannede'. Familien ble også nektet å sette opp noen gravstein eller noe kors, selv ikke et enkelt navneskilt fikk de sette opp. For de som ikke vet, så er hans hvilested et umerket støvete gravsted, for de som vet, er stedet en velduft av Jesu oppofrende kjærlighet.

Datteren Rashin
Hosseins datter, Rashin, var bare 13 år da faren ble drept: 'Det var veldig tøft, veldig vanskelig,' minnes hun. 'Jeg elsket faren min veldig høyt. Siden min mor er blind, var hun også veldig avhengig av ham'.

Rashin ble en kristen syv år gammel. Det skjedde etter at hun hadde en svært så levende drøm om Jesus. 'Siden da har jeg fulgt Jesus og jeg vet at jeg trenger å tjene Ham. Når min far ble martyr, bestemte jeg meg for å følge i hans fotspor'.

Oppmuntret av farens iver for å evangelisere og fordi det var veldig få Bibler tilgjengelige i Mashad, begynte hun å kopiere deler av Skriften og legge dem igjen i butikker, drosjer og hun gav dem til folk på gaten som hun kunne stole på.

Rashin kopierte til og med hele Johannesevangeliet for hånd. Arbeidet tok en måneds tid og hun etterlot det i et hus hun ble ledet til.

Hun bor nå i London hvor hun arbeider for Elam Ministries, en organisasjon hvis mål er å nå det iranske folket for Kristus. Hennes undervisning blir tatt opp og sendt via satelitt til Iran,. Elam er tvunget til å forandre sendefrekvensen til stadighet, fordi de iranske myndighetene forsøker å blokkere dem.

'Iranerne elsker Gud og de tror Jesus er Hans profet', sier hun og legger til: 'De elsker også å få lære mer om Jesus og finne ut mer om den sanne Gud'.

Rapporter hun mottar fra undergrunnskirken forteller at den vokser hurtig. Hun anslår at det finnes så mange som 30.000 undergrunnskirker i Iran, såkalte husmenigheter, men ingen kjenner det egentlige tallet.

'Iranerne kommer til Kristus. Be for dem. De har det vanskelig, spesielt lederne'.

Fra 'Godreport'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

Her er en film om Rashin Soodmand: http://www.elam.com/articles/Why-I-wrote-out-the-Gospel-of-John/

Du finner nettstedet til Elam Ministries her:
http://www.elam.com/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar