tirsdag, desember 06, 2016

På randen av krig, del 18

Keiser Josef II, huset Habsburg, hersker over Østerrike og keiser av Det Hellige Romerske Rike ble en venn av hutterianerne når han søkte medisinsk hjelp hos dem.

Vi kom til en kirke, Kaisergruft, eller Keiserens gravsted. 60 fot under kirken er det en krypt hvor de forseglede kistene til alle keiserne av Østerrike står. Også kisten til keiser Josef II som vår bror, Dr Zobel, helbredet. Fienden til våre forfedre, keiser Ferdinand og hans kone, ligger her, så vel som keiserinne Maria Theresa sammen med hennes 16 barn og alle kirkens menn som tjente i hennes tid. I alt ligger det 138 keisere her med deres barn og religiøse ledere.

Etterpå så vi Stefanusdomen, katedralen i Wien. Det sies at det er den største, høyeste og vakreste i hele verden. Men den hadde bare enkle benker. Vi klatret opp tårnet, 216 fot høyt, en sementtrapp førte hele veien opp. Oppe i klokketårnet blir det holdt vakt over byen dag og natt. Man ser etter branner. Brannvakta informerer så brannkorpset hvor brannen har brutt ut, slik at de kan få slukket den så fort som mulig.

20.juli en vakker dag. Vi hadde ikke sovet så godt. Vi var så begeistret over alt det vidunderlige vi hadde sett. Vi så også en barnehage med 30 barn.


Pressburg, nå Brattislava, hovedstaden i Slovakia, daterer seg tilbake til forhistorisk tid. Keiserne i Det Hellige Romerske Imperiet ble kronet i katedralen her. Konfiskerte skrifter tilhørende Hutterianerne finnes i katedralens bibliotek.

20.juli dro vi fra Wien klokken 17.00 med en dampbåt på Donau. Kl.20.00 ankom vi trygt og vel, all ære til Gud, i Pressburg. Under reisen så vi mange fiskere med fiskegarn. Pressburg har 150.000 innbyggere. Det er en veldig gammel by, som ligger langs Donau, og har mange skip og ferjer. Denne byen er et av hovedstedene hvor mange av våre kjære forfedre utstod store prøvelser på grunn av deres klippefaste tro. Spesielt i år 1652 var lidelsene svære. Det finnes et stort slott i Pressburg som Napoleon forsøkte å ødelegge i 1805.

Vi dro til byens rådhus. Borgermesteren var veldig glad for å se oss. Han kalte oss Habaner. Han tok imot oss på en god, vennlig måte og viste oss bygningen hvor Napoleon inngikk en fredsavtale i 1805. Så viste han oss vei til fengselet, Paultrum, hvor mange av våre kjære forfedre var fengslet i mange år, noen opp til 30 år. Det var de lengste og hardeste fengselsstraffene våre kjære forfedre noensinne utholdt. En mann ved navn Faust ledet oss ned en steintrapp 30 fot under jorda og viste oss tre celler. To av dem var 10 x 12 fot og 10 fot høy og den tredje var litt mindre. Det var kaldt, klamr og det var en forferdelig stank der. I hver celle var det en stein, to fot høy, og ved siden av denne lenker festet til veggen, til høyre og venstre, slik at man kunne feste både armer og bein til fangene. På disse steinene satt våre brødre og ble pint i årevis. Han som viste oss rundt mente at mange av dem omkom av sult, ene og alene på grunn av deres klippefaste tro.

Foran fengselet var det et tun, 60 x 120 fot, omringet av en 20 fot høy mur og brolagt med hvit stein. Fangene ble også holdt der, slik at de ikke skulle ha noen sjanse til å komme seg unna.

Vi ble så ledet opp en rund sementtrapp tre etasjer inn i et rom på 14 x 20 fot hvor mange av torturredskapene fra 1500-1700 tallet er oppbevart. De inkluderte:

1. En etterligning av en hånd som holder et sverd og som er festet til veggen, og fire flere store sverd

2. En torturbenk med tre spisse pisker som brødrene ble mishandlet med.

3. Klemmer for hender og føtter.

4. Vekter av stein på 80-100 pund til å henge på fangenes føtter for å dra dem ut av ledd.

5. Tommel og finger presser

6. Et stativ hvor brødrene ble strukket med et hjul og kjettinger.

7. En lovbok med beskrivelse av 70 typer ulike straffer som krevde fengsling og tortur.

8. Et sett med styrkejern til å brennemerke med.

9. Stolen til dommeren.

10. Korset som ble holdt opp foran brødrene, og som skulle få dem til å avsverge seg sin tro når de sto foran tortur og henrettelse.

(fortsettes)

----
Dette er del 18 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember og del 17 mandag 6. desember.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar