I disse juletider tenker jeg mye på en vever kvinneskikkelse, vel kjent med kronisk sykdom og lidelse, som alltid hadde Jesus-barnet i sentrum for sitt liv. Hennes spiritualitet er først og fremst Barnets spiritualitet, og med Jesu egne ord i mente: Vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike, er det vel ingen ting som er mer passende enn den. Julen er en god øvelse i å være barn igjen! Det er lille søster Magdeleine (bildet) (1898-1989) jeg tenker på. Hun er et av mine åndelige forbilder. Lille søster Magdeleine skrev om dette Barnet:
"Gud vil at vi skal se Ham som et barn og tilbe Ham - ikke bare de små, men også de store skal se Ham slik, for Han ville at både gjetere og vismenn skal tilbe Ham. Ja, Han lot en stjerne lede vismennene til dette barnet, som var uten ytre glans og ære."
Derfor ble Betlehem og Nasaret viktige steder for lille søster Magdeleine både bokstavelig og i overført betydning.
Men i menneskelig henseende har ikke Betleham - som betyr Brødhuset - noen stor betydning, ikke før Jesu fødsel. Men Betlehem har stor profetisk betydning. Det er likevel typisk Gud dette, at Han tiltrekkes av det som i menneskers øyne er uten betydning. Når Frelseren skal fødes, skjer ikke det i et kongelig palass, med mjuke dyner og plysjede putetrekk, men blant sauer i en stall ute på Betlehemsmarkene - langt unna motivene på våre blendende vakre julekort.
"Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne er lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud." (1.Kor 1,27-29)
Når vi blir besnæret til å søke makt og være venn med makteliten, bør vi ikke glemme Barnet og de ringe kår Barnet kom fra og at Hans rike ikke er av denne verden.
I Betlehem dreier det seg ikke om innflytelse og anseelse. Her får Rut sanke aks på åkeren til Boas, slik at hun kan få brød til å leve av. Her finner hun en omsorgsfull mann. Deres sønn Obed, blir så bestefar til han som skulle bli Israels konge, David. På Betlehems marker skulle så David gjete farens småfe, og forberede seg for sin livsgjerning under det stjernestrødde himmelhvelvet.
Profeten Mika profeterer om Betlehem:
"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager." (Mika 5,1)
Med Jesu fødsel griper Gud tilbake til de jødiske røttene og fortsetter Davids historie, og med Barnets fødsel oppfyller Han Betlehems profetiske betydning, om å bli det Brødhuset det var ment å være. Jesus er jo 'livets brød.'
"Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. Da sa de til ham: Herre, gi oss dette brødet. Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste." (Joh 6,33-35)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar