Guddommelig inspirerte ord

 Brev fra utenfor leiren:

Om å vende seg til inspirerte ord

Høsten 2020 begynte Fr. Richard Rohr å sende ut sporadiske brev som han kalte "Brev fra utenfor leiren", en referanse til "møteteltet utenfor leiren" beskrevet av de tidlige israelittene (2. Mosebok 33:7). Det er den profetiske posisjonen på kanten av innsiden som inspirerte Richard til å lure på hvordan vi kan opprettholde en følelse av frihet utenfor vår tids samtidige politiske og religiøse «leire».

Kjære William,

Det er på tide med et nytt brev.

De siste dagene har vært vanskelige for mange av oss. Mange mennesker opplever sjokk, desillusjon og tap av orientering. Mange mennesker er sinte og sårede. Vi spør: «Hva er tro nå? Hva er kjærlighet nå?" Venner og studenter skriver til meg for veiledning. Jeg føler meg ukvalifisert som en blind mann som prøver å lede en blind. Det føles som åndelig utmattelse.

Så kom en kjær venn til meg og delte det hans alenemor til elleve barn ofte leste høyt for familien deres: Salme 42 i sin helhet. Det er en av klagesalmene og begynner: «Som en do lengter etter rennende  bekker, så lengter min sjel etter deg, Gud» (42:1).

Jeg ble umiddelbart styrket og «restituert», noe som førte meg til noen dagers studier av den lengste og mest leste boken i Bibelen. Jeg fant syv klagesalmer som djupt talte til min nåværende opplevelse, og kanskje din også. Jeg tilbyr dem til deg i håp om at de kan gjøre det samme.

Eksklusiv avhengighet av kontemplativ bønn i tider som disse gjør oss nesten for sårbare nå, for grenseløse, kanskje for formløse. Vi trenger inspirerte ord.

Salme 57 (Ærlig selvmedlidenhet)

Salme 77 (En vending fra orden, mot omorganisering og gjennom uorden)

Salme 86 (En bønn i prøvelse)

Salme 102 (En klagebønn)

Salme 131 (Tigger om et kontemplativt sinn og hjerte)

Salme 146 (Jeg sa til deg at du aldri skulle «sette din lit til fyrster», enten det er demokrat eller republikaner, men bare på Gud!)

Til slutt deler jeg et utdrag av Salme 42. Dens klageord trøster oss og budskapet styrker vår tillit til hverandre.

Som et rådyr lengter etter rennende bekker,

Så min sjel lengter etter deg, Gud

Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud,

Når skal jeg komme og se Guds ansikt?

Tårene mine har vært maten min dag og natt,

Mens folk sier til meg hele tiden,

"Hvor er din Gud?"

Hvorfor er du kastet ned, min sjel,

Og hvorfor er du urolig i meg?

Håp på Gud; for jeg skal igjen prise,

Min hjelp og min Gud...

Dyp rop til dyp

Ved tordenen fra dype drønn

Alle dine bølger og dine bølger

Har gått over meg.

Om dagen befaler Herren Guds miskunnhet,

Og om natten er Guds sang med meg,

En bønn til mitt livs Gud. (Salme 42:1–3, 5, 7–8)

Begynn å resitere og be minst én salme om dagen, eller så mange som det tar. Det kan kanskje overbevise deg om at Bibelen virkelig er inspirert og at vi ikke er oppbrukt av ressursene våre.

Fred og alt godt,

Richard

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen